ROSENDAL 1901 Idet høstmørket senker seg, siger også ondskapen inn i den idylliske bygden ved Hardangerfjorden, der den frilynte Lydia Lyngheim driver en skjenkestue sammen med sin mor. Lydia elsker hjemstedet sitt, har et eksepsjonelt blikk for detaljer og klarer ikke å la et mysterium ligge. Når hun en kveld kommer over en drept mann, trekkes Lydia inn i en malstrøm av svik og fare, som setter hennes evner og virkelighetsoppfatning på en svimlende prøve. Da venninnene var gått, åpnet Lydia et vindu og lente seg ut. Hun bøyde nakken bakover og fikk øye på en kjent skikkelse. – Kattuglen varsler om død. Einar så alvorlig ut. – Ikke si slikt. Jeg får frysninger, sa Lydia og så ned på armen der hårene sto rett opp. – Beklager. Det var dumt av meg. Det er bare en gammel legende, skjønner du. – Og hva sier denne legenden da? Lydia kunne aldri la være å bli litt nysgjerrig. – Den sier at lyden, «kle-i-hvitt», skal bety at noen vil bli svøpt i likklede. Helt siden jeg så et innlegg om en ny forfatter som satt og skrev på noe nytt i legevillaen i Rosendal, har jeg ventet i spenning. Og nå er dagen her!
Allerede i prologen innfris forventningene mine! Etter noen kapitler skjønner jeg at Jenny Micko tilfører noe nytt og unikt til sjangeren. Både hvordan persongalleri og handling er bygd opp er noe helt annet, og det er gjort på en glimrende måte. I tillegg er det tydelig at Jenny har ordet i sin makt, språket er flytende og gjør boka til en nytelse å lese. Alle karakterer er bygd opp på en slik måte at man blir godt kjent med de, og alle tilfører historien noe. Heltinnen, Lydia, som ikke klarer å la et mysterium ligge og som har en forkjærlighet for Sherlock Holmes. Flere karakterer har mørke og dype hemmeligheter som ligger som en rød tråd gjennom historien. Klarer Lydia og den spennende etterforskeren å nøste opp i dette? Finner Lydia kjærligheten? Jeg liker særs godt hvordan man får et glimt av tankene til Sirius. Det er en artig effekt å bruke en katt på denne måten. Hendelser som ryster den lille bygda, og er med på å drive handlingen fremover er sentralt her. Her aner jeg tvister og løsninger som nok vil være uforutsigbare, og gi meg masse leseglede. Om det er en miniserie som skal leses i år så er det denne! Jeg klarer nesten ikke å vente på bok 2! Lydias løfte på Facebook Lydias løfte på Allerbok |
Arkiv
March 2021
|