Det spekuleres høyt om hvem som skjuler seg bak pseudonymet Anne-Lill Vestgård. Selv er jeg langt i fra sikker. Nederst vil du finne noen teorier om hvem som mistenkes for å være Anne-Lill Vestgård. Serien handler om en ung husmannsdatter, Emilie, og hennes mor Solfrid, bosatt i bygda Stod nær Steinkjer i Trøndelag. Begge skiller seg ut fra andre av samme stand, og det blir lagt merke til. Moren har en mystisk bakgrunn fra Trondhjem, og husmannen hun er gift med er mye eldre enn henne - de passer tilsynelatende dårlig sammen. Emilie forstår at det ligger en historie bak, men hun får ikke vite hva den går ut på. Litt etter litt kommer den likevel for en dag, og Emilie aner at hun ikke er den hun har trodd hun var. Forklart med forfatterens egne ord I bok nr 1 blir det et taktskifte etter noen kapitler. Det er som at forfatter måtte skrive seg varm innenfor sjangeren. Det er tydelig at forfatter kan å skrive, men fra noen famlende kapitler ble serien både stemningsfull og fylt med en lun humor. Forfatter skriver med en penn med snert i, det er rett og slett fornøyelig å lese denne serien. Denne serien blir bedre og bedre for hver bok jeg leser. Etter en litt famlende start i de fire første bøkene, var det akkurat som at forfatter fant sin stemme, og ut av det vokste Emilie. En sterk ung kvinne som har mange overraskelser i vente. Serien er spennende, og byr på møte med flere karakterer som gir liv til storyen. I begynnelsen synes jeg mannfolkene i denne serien var enten veldig sinte eller infamøse, og kvinnene var enten for prektige eller for løse på tråden. Det var ingen nyanser, og jeg spekulerte veldig på om dette var en serie for meg. Jeg er veldig glad for at jeg plukket opp bok fem, for her løsnet alt, og ut sprang en story med spenning, driv, mysterier og nyanser. Skildringene er gode. Stod og Steinkjer er et område jeg kjenner godt, så forfatter har lokalkunnskap. Som en rød tråd gjennom bøkene går fortiden til Solfrid - litt etter litt blir den avslørt og bringer nye mysterier som driver handlingen fremover. Jeg er stor fan av forfatterens spenningsoppbygging som gjør selv trivielle hendelser til noe spennende. Dette er serien som for meg gikk fra en svak 3 til en meget sterk 5 på terningen. Bladkompaniet sin omtale av denne forfatteren lyder slik: Anne-Lill Vestgård har skrevet en rekke bøker i ulike sjangre gjennom mange år. Serien Sagaen om Emilie ligger forfatterens hjerte nær. Det har vært spekulert i Rune Angell-Jacobsen, Frode Sander Øien, Anne B. Ragde, Annikken Bjørnes og Heidi Bjørnes. Argumentene har vært mange, og svært mange tror det er Rune Angell-Jacobsen for mye minner om Amerika. Nå er det jo også sånn at om vi leter etter bevis for vår egen overbevisning, så finner vi de. Kanskje har vi alle blitt lurt av vår egen overbevisning? Min mistanke er foreløpig på dame, kanskje også to som i ANNE og LIndeLL. Det er noe med følelser som er beskrevet som jeg synes mannlige forfattere har en tendens til å utelate eller ikke ha noe begrep om. Jeg tenker da på følelser rundt det å ha mensen som Emilie og Lovise snakker om. Det virker på en måte selvopplevd slik det skrives. Det er også noen skiftninger som kan tilskrives at det er to som skriver på denne serien. Likedan holder jeg en knapp på at dette er en etablert forfatter, men ukjent for sjangeren. Jeg finner likheter med Amerika også, men også med Raija og Isfolket, så jeg har en teori om at forfatter har lest bestselgerne innenfor sjangeren for å få grep om sjangeren. De fire første bøkene er også etter min mening skrevet litt famlende med at forfatter kan å skrive, men beveger seg i litt ukjent farvann sjangermessig. Romanseriesjangeren er en krevende sjanger, og langt i fra alle har den innabords selv om story og skrivemåte holder kvalitet i første bok. Også er jeg veldig sikker på at dette er en ringrev av en forfatter(e) som har det vanvittig gøy med at vi skal gjette hvem det er. |
Arkiv
March 2021
|