Denne serien har holdt meg på pinebenken i alle ti bøkene. Den har vært så spennende at jeg har slukt hver eneste bok. Her har det vært drap, kidnapping og mysterier i fleng. Men mest handler den om å sette ting i perspektiv, og at alt er ikke så svart-hvitt som man skulle tro. Fantastisk debut av de to forfatterne, Hannah Mileman og Nora Dåsnes. De skriver utrolig godt med et godt språk, og en spenningsoppbygging som er en fryd å lese. Serien handler om Ella, som er pleiebarn. Hun har vokst opp hos en god familie, men hun vil likevel dra for å finne ut mer om foreldrene sine. Hun havner midt opp i mysterier i den rike familien Von Tillisch, samtidig så må hun kjempe for kjærligheten og sitt liv. Ella lærer etter hvert å sette pris på det hun har, og slutte å lengte etter det som hun ikke kan kontrollere. Ella er en idealist, og gjør seg mange erfaringer underveis i reisen. Terningkast 4 Serien får terningkast 4, da den til tider blir litt for hesblesende. Skulle gjerne sett at scener ikke fikk så raske løsninger. Serien har driv og er svært spennende, men det skjer også for mye på for kort tid. Serien har spilt på alle følelser hos meg, så den anbefales sterkt. En god avslutning på serien med at alle tråder samles, og den ender naturligvis godt. Jeg liker veldig godt plantegningen over Von Tillisch huset og de små tegningene til hvert kapittel. Det er et friskt pust i sjangeren. Begjær, mysterier og hverdagsslit på Nedre Romerike. Spennende plott med mystikk i rundt foreldres død og en arv. "Ingrid Alvestad har i flere år levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag kommer det et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Snart tvinges Ingrid til å velge mellom forpliktelser og lengsler, mellom ansvar og drømmer. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene. Kjærlighet, svik og fattigdom er alle ingredienser i Elin Brend Johansens romanserie. Seriens handling er lagt til Nedre Romerike på slutten av 1800-tallet." Så langt har denne serien vært en sann leseropplevelse, og jeg har omtrent slukt 47 bøker på kort tid. Kvinnesynet står sterkt i denne serien. Handlingen er fra en tid hvor menn tenkte slik. De mannlige karakterene har irritert meg ganske mange ganger med at de gikk fra å være kvinnevennlige til å bli så bastante og hatske etter at ekteskapet ble inngått. Det har ført til at jeg kan ikke fordra en eneste av de mannlige karakterene, og jeg skulle ønske at det kom inn en mann som var litt mer rund i kantene. Samtidig har mange av de kvinnelige blitt til det mannfolkene formet de til, en pen og dannet kvinne som skulle bare behage mannen, så jeg skulle ønsket meg litt mer opprør. Jeg hadde ikke overlevd en dag i den tiden om jeg ble flytta tilbake i tid. Serien engasjerer meg dypt og jeg ser frem til flere bøker. Jeg liker også at den har utviklet seg til en slektsserie. Sammenligning Farlige krefter og Alvestad Å sammenligne disse to er umulig, da det er to vidt forskjellige serier, men kan sammenligne skrivemåte. Elin skrev så godt at det knapt merkets at det var en debutant i Farlige krefter. Alvestad har like godt språk og skildringer, det eneste jeg merker meg er at Elin har blitt bedre på spenningsoppbygging i Alvestad enn Farlige krefter. Det blir noen topper som henger lenge i og er skrevet fullt ut, mens Farlige krefter hadde mer fart, og gikk fort forover til neste scene. Jeg gleder meg til å lese Alvestad videre. Terningkast Så langt får Alvestad en god 4'er på terningen. Spenningsmessig og språkmessig står den til en 5'er, men det trekker litt ned med at karakterene er så føyelige. Det burde vært litt mer opprør. Jeg savner litt den fighter spiriten karakterene hadde i Farlige krefter. Farlige krefter handler om det tittelen henspeiler - at det er farlig å ha krefter ikke alle andre har. Serien foregår i og rundt Bærums verk, og handler om Sunniva. Sunniva vokser opp på et gods, men noe skjer, slik at hun må flykte og leve først et liv i fornedrelse, før hun får det godt. Samtidig er mektige menn på jakten av henne, og det medaljongen skjuler. Terningkast 5 Elin Brend Johansen debuterte med denne serien. Serien er utrolig velskrevet av en debutant, og spenningsoppbyggingen er et klimaks. Det er lett å la seg fange av 1600-tallet som Elin her fanger på en god måte. Jeg er med Sunniva i hennes kamp for livets rett, og jeg både lider og gleder meg med henne i livets opp- og nedturer. Karakterene og miljø har liv, og gir liv til storyen. Tematikk er hekseforfølgelse, forskjell på rik og fattig, homofili og retten til å velge. Sterke temaer som gir mye liv til storyen, og er naturlig flettet inn. Storyen er spennende med et stort mysterium om hvem Sunniva egentlig er, og hva denne medaljongen skjuler. Elin holder meg på pinebenken til siste bok er lest, uten et eneste dødt øyeblikk. Serien hopper også i tid, noe jeg ikke er fan av, men her er det gjort smertefritt og naturlig, så naturlig at jeg faktisk måtte sjekke årstallet. Det er et lite sus av Margit Sandemo godhet i denne serien, hvor flere karakterer har det med å ha med seg folk som ikke har vært like heldige i livet hjem, hvor de blir tatt godt i mot. De sprer mye godhet og raushet disse karakterene i Farlige krefter, og det behøves, for motstykkene i storyen er slu, selviske og går så langt som til mord. Men uttrykket den som ler sist, ler best, passer veldig godt på avslutningen av serien. Avslutningen er kanskje noe av det sterkeste, for meg. Det er ingen løse tråder, alt er samlet og klargjort, og serien får en verdig avslutning. Terningkast 5 Farlige krefter får 5 prikker på terningen, da den har alt hva jeg vil ha ut av en serie, men noe blir i litt hesblesende tempo. Skulle gjerne sett at den var et par bøker lenger for å skrive noen scener fullt ut, så derfor holder det ikke til 6 prikker. Den innbydende forsiden gjør meg nysgjerrig på hvem disse to smilende karakterene er, og hvem er hun med eple? Den onde slangen i paradis? Terningkast 5 Prologen i "Livet på Solhaug" starter dramatisk, og jeg fatter med en gang godhet for denne mannen, Adler. Det er en tragedie som former livene til mange og jeg skjønner fort at det er disse etterdønningene jeg nå skal få lese videre om fra kapittel 1. Allerede i kapittel 1 er jeg dratt inn og lar meg fange av historien - jeg er med Sørine når hun trøster morfaren og ser hvordan livet utfolder seg på Solhaug. Jeg er der med alle sansene, og opplever det samme som karakterene. Utover i boka får jeg mer og mer i mot den onde slangen, og hennes avkom. De pønsker på noe og tiden vil vise om jeg tenker riktig. Torill har alltid vært god på beskrivelser, men dette er det beste hun har skrevet så langt! Jeg har tidligere kalt Torill hemmelighetenes dronning og hun skuffer meg ikke denne gangen heller! Her ligger det hemmeligheter og lurer, og hun drøyer det ikke, jeg får svar på noen allerede i første bok. Jeg er spent på hva som skjer videre. Den sluttet jo som den skal, super spennende! Boka er preget av mye spenning, intriger og hemmeligheter - min type serie! Der vinden hvisker handler om å bevare hemmelighetene sine, og å holde fasaden. Den handler også om å se forbi førsteinntrykk, og å hjelpe andre. Terningkast 4 Sammen med vesle Ole Johan og en eldre barnepike, flytter vakre og stolte Gabriella inn på storgården Øvre Tronstad i Sande. Det vekker oppsikt når en rikmannsdatter fra Drammen velger å bosette seg i bygda. Hva har hun gjort som gjør at hun velger å leve et liv som er så fjernt fra det hun er vant til? Og hvorfor er hun alene med gutten? Torill Thorup er for meg hemmelighetenes dronning. Hun har en egen måte å legge ut mysterier på og nøster de så fint opp. Som alltid starter serien med en liten flik av hva som skjedde. Liker hvordan hendelser i fortiden påvirker fremtiden. Det er et variert persongalleri vi blir kjent med i første bok. Gabriella, hvilke hemmeligheter har hun? Og hva skjedde på Øvre Trondstad for 2 år siden? Miljøet er som alltid godt beskrevet, og språket flyter lett. En spennende og mystisk serie som avslører store hemmeligheter i en bygd hvor alle er opptatt med å holde fasaden. Hemmeligheter og mysterier blir avslørt i et hesblesende tempo i denne serien. Savner å høre litt mer om store følelser som kjærlighet og lidenskap spesielt fra hovedpersonen selv, Gabriella. Men alt i alt en svært spennende serie med mye mysterier som viser at Torill Thorup behersker kunsten til fulle! Det er også mye dramatikk som skjer underveis, og Torill berører mange vanskelige temaer som jeg synes er flettet fint inn i handlingen. Digger måten hun veksler mellom fortid og nåtid. Det gjør historiene til en helhet som er vanskelig å la være å rive seg med i. Mest av alt føler jeg at jeg ble best kjent med Emmeli, Ida og Amanda enn Gabriella. Gabriella holder godt på sine hemmeligheter.... Fra Inga Svartdal til Der vinden hvisker. Som sine karakter-forgjengere er Gabriella sta og vitebegjærlig. Gabriella tar nysgjerrigheten et hakk videre med å nesten gjøre hva som helst uten skamvett for å finne ut av folks liv. Gabriella blir derimot ikke viklet inn i en slektsfeide, men det har vært en på gården hun har flyttet til, og den ligger som en rød tråd gjennom alle bøkene. Fortidens skygger kaster også skygger over denne serien. Også som i Inga og Arvesølv er det med en eldre tjenestekone, Gjertrud, og en eldre tjenestemann, Åsmund, som begge er Gabriellas styrke. Mysteriene er Torill store styrke, det som driver historiene forover, som en rød tråd, hvor fortid og nåtid blir viklet sammen. Her kunne den med fordel vart litt lenger. Sammenligning skrivemåte Inga begynner litt svakt med ikke de store nyansene, men utover blir både språk og story mye bedre. Folkene, mysteriene og hemmelighetene får mer kjøtt på beina, og ut vokser en favoritt i romanserie sjangeren. Arvesølv er nyansert og har kjøtt på beina fra bok 1. Her introduseres vi for sterke og svake karakterer, og et miljø vi kan ta pulsen på. I begge seriene kjenner man at forfatter er svært glad i stedene det er skrevet om. Torill er en mester i mysterier, og lar lett fortidens skygger ligge som et tungt mørke over nåtiden. Jeg tar meg fascinere av trådene hun spinner, noe som gjør hennes serier til å være høyst leseverdige. I tillegg er avsløringene av fortiden fylt med spenning og dramatikk, og man får en fin dose med avsløringer underveis. Ikke noe pines ut i langdrag, og man nyter hvert leseverdige øyeblikk. Der vinden hvisker står ikke tilbake for sine forgjengere. Språket og beskrivelser er spot on fra første side, og det er moro å se progresjonen i forfatterskapet. Det eneste som er negativt med Der vinden hvisker er at den ble for kort. Storyen rundt gården og Gabriella er nydelig integrert, og ledetrådene er spennende å følge. Gabriella fremstår som litt avstumpet i forhold til Inga og Yngvill, hun har temperament, men hun har ikke disse stormende følelsene vi er vant til. Samtidig er det forfriskende å lese om en heltinne som ikke tar seg rive med av lidenskap, og som holder tilbake. Alt i alt er serien knakenes bra, og det er gjerne en serie jeg leser om igjen også senere. Arvesølv handler om dype hemmeligheter fra fortiden og mordgåter. Sentralt står Yngvill, og ingenting er helt som hun tror da hun brått må ta over storgården Brandsæther.
|
Arkiv
March 2021
|