Etter at jeg hadde fått festa den første kofta på papiret - som var Liljekonvall inspirert av Nattmannens datter av May Lis Ruus, leste jeg Eikegården, og der dukket den andre kofta opp! Den var til og med så hemmelig at Stine Langtangen som skriver Eikegården måtte avsløre hvilken blomst det var, jeg har fortsatt bevart den hemmeligheten i Sagakofter for at dere også skal bli litt nysgjerrig på hvilken blomst det er snakk om her. Det er en så skjør og vakker liten rosa blomst, kan noen se hvilken? Foto: Stine Langtangen i Jonsokdrøm, inspirert av Eikegården. Å lage en koftebok inspirert av romanserier har vært en stor drøm som har gått i oppfyllelse og en reise i romanseriene våre. Frem til i sommer hadde jeg ingen anelse om hvor stort dette skulle bli, jeg hadde et ønske som jeg la frem for Embla Forlag og det var at jeg ansikt til ansikt ville spørre Margit Sandemo om tillatelse til å bruke Sagaen om Isfolket. Mens jeg var hjemme på ferie i Trøndelag fikk jeg et møte med Willy Ustad, og siden jeg snart skulle møte Margit, tenkte jeg at: Oi kanskje jeg klarer å få alle forfatterne til å stille opp på bilde med kofta på?! Det ble en reise og et kappløp med tiden, for trykking nærmet seg faretruende fort, men jeg kom i mål og boka ble akkurat slik jeg så for meg. Noen av koftene har også vært på en liten reise til forfattere som jeg ikke kunne reise til, men de har ordnet med bilder og sendt til meg. Den største opplevelsen har vært disse møtene med forfatterne, la meg dele noen med dere: Margit Sandemo, dronninga vår. Margit er like magisk som universene hun lar oss få innblikk i, hun er den kuleste dama jeg vet om! Hun har et vesen som er så raust og du føler deg så vel i hennes nærhet. Det var først da jeg forstod at det jeg gjør betyr noe for andre. Å se at Margit som har gitt meg leseglede i nesten 30 år, blir rørt over noe jeg har gjort, er så stort at ord kan ikke beskrive det! Foto: Margit Sandemo i kofta Alrunen, inspirert av Sagaen om Isfolket. Kaja Nylund møtte jeg en sensommerdag i Frognerparken, og vi hadde så mye å prate om at jeg ble for sein til avtalen jeg hadde med Astrid Sømoen som er markedssjef hos Bladkompaniet. Men det gikk heldigvis bra for da fikk jeg snakka med Kristine Aarstrand som er redaksjonssjef hos Bladkompaniet i mellomtiden. Astrid har også stilt opp som stand in for Kate Helen Simonsen og damekofta som er inspirert av Fire søsken. Foto: Kaja Nylund i kofta Blåklokke, inspirert av Rebekka. Foto: Willy Ustad i Sankthans, inspirert av Fire søsken. Tenk at jeg har sittet ved kjøkkenbordet til Willy og drukket kaffe! En av de mest interessante menneskene jeg har møtt, han har opplevd så mye, noe som vi lesere høster av gjennom bøkene hans. La meg dele en dag i september med dere hvor jeg hadde tre møter med tre forfattere! En dag hvor jeg følte meg som en riktig bonde i storbyen. For det første, jeg ante virkelig ikke at gamle torg var Christiania torv, så flaks at Salmund fikk meg til å spørre Elin for sikkerhets skyld, ellers hadde jeg møtt opp et helt annet sted som Google fortalte var gamle torg. Det var helt riktig setting å møte Elin Brend Bjørhei på Christiania torv, mens hun fortalte kunne jeg nesten se Sunniva fra Farlige krefter haste over torvet. Vi skravlet så mye at mens vi tok bilder kom Salmund Kyvik og hans datter, Silje. Moro å være årsak til at to forfattere som ikke hadde hilst på hverandre før møttes. Salmund, Silje og jeg tok turen opp til Akershus festning - perfekt setting for å ta bildene til koftene inspirert av Mørketid. Etterpå spiste vi lunsj, og fikk skravlet om mye og mangt før jeg måtte haste avgårde for å møte Natalie Normann på Folkemuseumet, heldigvis visste en villfaren bonde fra Trøndelag veien dit, og klarte med et nødskrik å nesten være presis. Vi drakk kaffe før vi gikk avgårde for å finne det eneste vestlandske huset på området. Og det var jo helt perfekt for på forsiden av Ildfuglen er jo huset Natalie sitter foran! Jeg har vært så heldig å ha to av de beste til omslaget, Ida S. Skjelbakken har laget illustrasjonen og Kjetil Nystuen har laget omslagsdesignet. Moro å jobbe med dere to, resultatet er nydelig! Ida har skrevet serien Krøniken om Ylva Alm som også er med i boka. Foto tatt av Kjetil Nystuen: Ida S. Skjelbakken i Sølvdal, inspirert av Krøniken om Ylva Alm. Har vært så moro å møte forfatterne helt privat og fått mange gode samtaler, jeg vet at jeg kommer til å møte mange av de igjen. Moro har vi også hatt det! Tusen takk for all støtte jeg har fått og ikke minst velvilje til å stille opp! Så dette ble mer enn en koftebok, det er også en reise i romanserienes verden med min tolkning av handlinger og minner som man finner i bøkene som jeg har funnet inspirasjon til. Håper at dere vil finne inspirasjon og noe nyttig i boka, Sagakofter. Koftehilsen fra Tone. Sagdalen 1852: Nitten år gamle Anna Bakken elsker livet på saga og føler seg trygg i det koselige sagmesterhuset, men da familien rammes av flere tragedier, blir tilværelsen plutselig usikker. En kald vinternatt redder Anna en ukjent mann fra den sikre død. Hvem er han? Og hvorfor ligger han i snøen nedenfor Ås gård? – Hei! Du kan ikke ligge her! Da kommer du til å fryse i hjel! sa hun høyt og dyttet borti mannen med foten. – Trenger du hjelp til å komme deg opp? Hun strakte frem den ene hånden, men han ble bare liggende urørlig på ryggen. Da Anna plutselig befinner seg alene i skogen langt hjemmefra, kommer plankekjøreren Mikkel henne til unnsetning … I sin nye serie lar Kristin oss bli kjent med livet ved saga i Skedsmo på midten av 1800-tallet - spennende og nytt miljø. Det er med stor forventning at jeg tar frem boka, og jeg lar meg begeistre. Jeg liker hvordan familiebåndene igjen er så fremtredende akkurat som i Fredsår - kommer godt inn i hvordan familien fungere både på godt og vondt. Vinklingen på hvordan karakterene vokser, og har hver sin historie å fortelle liker jeg godt.. Er veldig spent på hva som skjuler seg i skyggene, her er det mye som skal nøstes opp av hemmeligheter og skjulte agendaer. Den muntre Anna, lillesøster Karen og den alvorlige broren, Peder blir jeg glad i gjennom boka. Jeg er litt ambivalent i forhold til Sigurd, men ser frem til å lese mer om ham. Han er nok den mest kompliserte karakteren hittil.
Jeg gleder meg til nå å ta fatt på bok 2. |
Arkiv
March 2021
|