En dramatisk og gåtefull historie fra idylliske Drøbak. Drøbak, 1909. Søstrene Josefine og Martine kommer for å bo hos tante Tulla etter å ha blitt foreldreløse. I strandhotellet ved siden av tantens hus er det et rom som ikke leies ut til gjester. Her ble nemlig en kvinne brutalt drept, og det blir sagt at kvinnene som går inn på rom 11, aldri kommer ut igjen ... – Er det hotellet? spurte Josefine og pekte. Hun hadde snudd seg og fått øye på den store, hvite bygningen som lå så majestetisk til, og med en hage som strakte seg nesten hele veien ned til fjorden. – Så vakkert det er, sa Martine med beundring i stemmen. – Det spøker der, kom det plutselig fra Aksel. – Det er en kvinne som går igjen. Selve handlingen er oppbygd rundt et mord som skjer i prologen, og ringvirkningen av dette. Vi befinner oss i badebyen Drøbak. Spennende oppbygging, og noe nytt innenfor sjangeren. Jeg liker måten Jeanette har sentrert handlingen rundt dette mordet. Dette pirrer nysgjerrigheten min.
Vi blir kjent med karakterer og et miljø som alle er påvirket i en eller annen grad av dette mordet. Aner mange hemmeligheter som skal avsløres, og ikke minst at en morder skal avsløres. Hovedpersonene, Josefine, Martine, Tulla og tvillingene er alle påvirket av dette. Hva skjer når de blir konfrontert med hendelsen og valgene de må ta? Badehotellet, og selve Drøbak er godt beskrevet, jeg ser for meg stedet og hvordan Drøbak kunne sett ut i 1909. Karakterene utvikler seg i takt med handlingen, og mye spennende skjer allerede i bok 1. Imponerende persongalleri som viser at her er det mange involverte, og hvor de alle har en tilknytning med hverandre og til badehotellet. Mange spennende tråder som jeg gleder meg til å følge. Her er det også brukt en del humor. Jeg ler for meg selv innimellom, for noen av karakterene er virkelig slagferdige. Selv om kanskje ikke alle er det med vilje.... Gleder meg til å se hva som skjer videre, for her er jeg sikker på at jeg har mange gode lesestunder med intriger og gåter. Har også på følelsen at min første gjetning på morderen kanskje ikke stemmer... Skjærgårdsliv hos Norske serier Skjærgårdsliv Facebook Jeanette Semb hjemmeside Gruvemiljøet på Røros danner et spennende bakteppe for denne historiske romanserien fra 1600-tallet. En gnistrende kald vinterdag i 1650 svinger et stort sledefølge inn på tunet til Røros Gaard. Det har vært en lang og strevsom reise for den unge direktørdatteren Sophie Jürgens, og overgangen fra Kongens København til gruvemiljøet i Bergstaden er stor. Dette er den fengslende fortellingen om hennes møte med gruvelivets harde realiteter, men også med kjærligheten ... For Men Sophie er ikke redd for nye utfordringer. Spennende tidsperiode og bakgrunnen med kobbergruvene på Røros. Blir god kjent med karakterene og spesielt Sophie - jeg håper hun tar igjen litt mer med den gretne og snobbete moren, selv om Elisabeth glimter til innimellom med humor. Akkurat det liker jeg godt at karakterene er så komplekse at jeg blir i tvil om jeg liker de eller ikke.
Språket og handlingen flyter godt, og skildringene av miljø er godt beskrevet. Jeg savner litt at det ikke er en hemmelighet eller et mysterium som driver handlingen fremover. Jeg leste denne første gang den kom ut, da satte jeg den i hylla etter 10 bøker - nå gir jeg den en sjanse til og kjenner at den fenger mye mer denne gangen. Så jeg ser frem til å fortsette lesingen. Et sårt og rørende storgårdsdrama Rebekka Lie er sytten år og foreldreløs. Hun drømmer om å bli malerinne, men må i stedet ta tjeneste på gården Lie i Lilleelvedalen. Samtidig utvandrer kjæresten, Jens, til Amerika. Malerdrømmen synes fjernere enn noen gang, inntil en dekorasjons- og rosemaler kommer til Lie for å søke arbeid. Storbonden på Lie tar godt imot Rebekka, men hans hustru, Nicoline, klarer ikke å gi gården en arving, og er blitt en streng og bitter kvinne. – Så dette er altså hva vi har sagt ja til å ta i hus, sa Nicoline Lie. – Hva slags tjeneste har hun vært i tidligere? De skarpe ordene fikk Rebekka til å skvette. Dette var så visst ikke hva hun hadde ventet. Hjertet dunket i brystet så det måtte høres lang vei. Hun forsøkte å neie, slik hun hadde øvd seg på i tankene, men det ble bare til et klønete kniks. – Jeg har ikke … Jeg er bare sytten. Jeg har bodd sammen med mormor, det har bare vært oss to, stammet hun. Rosemalt, tittelen lover meg en reise i rosemalingens tid, og jeg er spent på hva den bringer.
Det er noe skjørt og vakkert over historien om Rebekka Lie. Anikki Øvergård er debutant og er et ektepar som skriver sammen. De har en god fortellerstemme som gir meg et miljø av kunst og bondegård. De har fanget opp de utsøkte detaljene i rosemalingen og omsatt det til ord. Kjenner jeg blir fort dratt inn i handlingen, og blir godt kjent med karakterer og miljø. Rollene er fordelt godt og gjennomtenkt. Rebekka, vår heltinne, mot de som utpeker seg som onde. Rollene viser stor progresjon i bok 1, her vil det nok komme større kontraster, og karakterene vil utvikle seg i takt med handlingen. Jeg får også en god anelse på at mye skjuler seg i skyggene, karakterer med dype hemmeligheter og spennende utfall når disse blir avslørt. Rosemalt er et forholdsvis nytt bekjentskap for meg. Leste de 2 første da den kom, også tok jeg et opphold fordi jeg ville samle opp litt. Nå gleder jeg meg på å lese så langt den har kommet hittil. Rosemalt på Facebook Rosemalt hos Norske serier Rosemalt hjemmeside Silja Olafsen, eneste barn av sagbrukseier Arvid Olafsen, blir stående overfor et vanskelig valg. Skal hun gifte seg og føre slekten videre, eller skal hun trosse faren og ta over sagbruket? Midt i valget dukker det opp en fremmed i bygda. En omreisende tømmerfløter, kjent som Elvekongen. Den lille bygda blir også rammet av en uhyggelig hendelse. Silja samlet mot og så baronen rett i øynene. «Hva er det jeg har gjort galt? Hva har jeg gjort Dem, herr Bøchmann?» Baronen så et øyeblikk ut til å miste fatningen. Men han hentet seg fort inn igjen og freste sint: «De …» Han pekte på henne med en dirrende finger. «De er skyld i at jeg har en sønn begravet på kirkegården.» Serien starter med en prolog som gir løfter om at denne hendelsen vil prege handlingen i serien, og karakterene i den.
Historien om Silja er varm og lun med stødige karakterer og et velbeskrevet miljø. Jeg blir godt kjent med Silja, og de i rundt henne. Får en følelse av at mye skjuler seg i skyggene i skogbygda..... Handlingen griper tak i meg, og jeg kjenner at det er mye som gjør meg nysgjerrig på hva som skjer videre. Vil Silja følge drømmen sin? Eller vil hun føye seg, og gjøre som faren vil? Spenningen er til å ta og føle på i rystende hendelser som mord, sjalusi og ulykker i denne serien. Samtidig er handlingen krydret med fine øyeblikk av kjærlighet og følelser. Yvonne Andersen har en god evne til å skrive så skjørt og vakkert at jeg kan føle stemningen. Bakteppet med tømmerfløting er spennende å lese om. Et yrke som ikke eksisterer lenger i dag. Det var et hardt yrke og det var mannsdominert, så her kan det nok komme mange forviklinger og hendelser. Silja virker ikke som en kvinne som lar seg tråkke på, så mye spennende kan skje utover i serien. Gleder meg til å følge denne videre. Årringer på Facebook Årringer hos Norske serier Maren Gregersen ser for seg en fremtid ved sin fars advokatkontor på beste vestkant i Kristiania. Hun er 19 år og nettopp ferdig med gymnasiet. Den smellvakre, mørkøyde kvinnen blir imidlertid sendt av sin far til Lunner på Hadeland for å lære husstell. Hit kommer Maren i egen automobil og med en stil og en mote som de trauste bøndene aldri har sett maken til. Hun tar det lille samfunnet med storm. Vi befinner oss i 1920-årenes Norge, og ved Grua Bergverk har det nettopp ankommet en gjeng rallare fra Sverige. Lederen blant dem er Günther, av tysk opprinnelse, og født i skorpionens tegn. Han er lidenskapens og sensualitetens mann, som ved sitt vesen og sin væremåte forhekser kvinnene han møter på sin vei. Hans tilstedeværelse i det lille samfunnet viser seg å få konsekvenser for flere. Direktørens lekre hustru legger seg straks etter Günther. Gårdsgutten Kåre vil ha Maren, men får en rival, etter at den vakre tyskeren har danset med Maren på lørdagskvelden. - Se, himmelen gråter, hvisker han når dansen er over. - Det er fordi den har mistet en engel. Engelen er deg. Antydningene til en vakker kjærlighetshistorie ligger og ulmer under overflaten. Hva skjer videre med den vakre Maren og den mystiske rallaren Günther?
Handlingen er i Hadeland, et spennende miljø med malmgruver og bondegårdsliv. Byjenta Maren tar det lille bygdesamfunnet med storm. Mange følelser kommer i sving, og hendelser knytter folk sammen. Jane Mysen har virkelig fanget stemningen både i et lite samfunn, og relasjonene mellom mennesker. Man blir godt kjent med både Maren, Günther og de andre i løpet av 1. bok. Og de utvikler seg i takt med handlingen, kanskje er ikke verden så svart/hvit som noen av de trodde? Det er også en del tematikk som blir tatt opp i boka. Tematikk som får meg til å tenke etter å ha lest. Jeg leser den for andre gang, og må si at nå som 34 åring er det andre ting jeg legger merke til enn hva jeg la merke til som 22-åring. Blir nesten som å lese den på nytt! Gleder meg til å lese videre. En annen ting som også er interessant er at jeg lærer mye om astrologi og betydningen av den, dette står sentralt i serien. Jane Mysen hjemmeside Jane Mysens bøker på Facebook Kristiania, 1885. Da fattigjenta Oda blir sendt til Christiania Theater for å levere en kjole, åpner det seg en ny verden for henne. En verden full av drømmer, håp, vakre kjoler, hemmeligheter og ikke minst intriger. – Men det er ikke lov, innvendte Oda spakt. – Det er regler … Den berømte skuespillerinnen kom noen skritt nærmere, og hun stakk ansiktet så tett inntil hennes at Oda kunne kjenne den sure røykånden. – Jeg tror ikke helt du forstår hvem jeg er. I dette lille teateret gjør jeg akkurat som jeg vil, når jeg vil. Og nå vil jeg ha denne kjolen på meg i selskapet til Sommer! På den andre siden av byen bor rikmannssønnen Georg. Han studerer jus, men drømmer om å bli den nye Ibsen. Det skaper rabalder i hjemmet. Det var med stor forventning jeg tok frem denne med handling fra bohemtiden. Og jeg ble ikke skuffet! Jeg kunne formelig kjenne lukten av absint og terpentin mens jeg leste.
Katrine Wessel-Aas er en debutant innenfor sjangeren, og har på en utsøkt måte fanget essensen i bohemtiden. Miljø og karakterer blir man godt kjent med, og språket er godt å lese. Jeg kjenner meg igjen i Oda når hun ser noe som gir henne inspirasjon til å leve ut drømmen sin om å lage sine egne kreasjoner. Hun fremstår som en sterk ungjente som vil gjøre alt for at drømmen hennes skal bli virkelig. Dette blir veldig spennende å følge med på, og se hvordan Oda utvikler seg. Hun virker ikke helt klar på hvem som skal få hennes hjerte, så aner et trekantdrama her. Liker godt vekslingen mellom fattig og rik. Kontrastene i datidens samfunn kommer tydelig frem i boken. Man får små hint om at her kan mange konvensjoner brytes utover i serien. Teater-miljø er bestandig spennende lesning. Her aner man viljesterke karakterer som nok kan tråkke over ganske mange grenser for å oppnå det de vil. Drama, kjærlighet og hemmeligheter er noen av ingrediensene denne serien har, og jeg venter spent på bok 2. Katrine Wesse-Aas på Facebook Norske romanserier Kristiania ROSENDAL 1901 Idet høstmørket senker seg, siger også ondskapen inn i den idylliske bygden ved Hardangerfjorden, der den frilynte Lydia Lyngheim driver en skjenkestue sammen med sin mor. Lydia elsker hjemstedet sitt, har et eksepsjonelt blikk for detaljer og klarer ikke å la et mysterium ligge. Når hun en kveld kommer over en drept mann, trekkes Lydia inn i en malstrøm av svik og fare, som setter hennes evner og virkelighetsoppfatning på en svimlende prøve. Da venninnene var gått, åpnet Lydia et vindu og lente seg ut. Hun bøyde nakken bakover og fikk øye på en kjent skikkelse. – Kattuglen varsler om død. Einar så alvorlig ut. – Ikke si slikt. Jeg får frysninger, sa Lydia og så ned på armen der hårene sto rett opp. – Beklager. Det var dumt av meg. Det er bare en gammel legende, skjønner du. – Og hva sier denne legenden da? Lydia kunne aldri la være å bli litt nysgjerrig. – Den sier at lyden, «kle-i-hvitt», skal bety at noen vil bli svøpt i likklede. Helt siden jeg så et innlegg om en ny forfatter som satt og skrev på noe nytt i legevillaen i Rosendal, har jeg ventet i spenning. Og nå er dagen her!
Allerede i prologen innfris forventningene mine! Etter noen kapitler skjønner jeg at Jenny Micko tilfører noe nytt og unikt til sjangeren. Både hvordan persongalleri og handling er bygd opp er noe helt annet, og det er gjort på en glimrende måte. I tillegg er det tydelig at Jenny har ordet i sin makt, språket er flytende og gjør boka til en nytelse å lese. Alle karakterer er bygd opp på en slik måte at man blir godt kjent med de, og alle tilfører historien noe. Heltinnen, Lydia, som ikke klarer å la et mysterium ligge og som har en forkjærlighet for Sherlock Holmes. Flere karakterer har mørke og dype hemmeligheter som ligger som en rød tråd gjennom historien. Klarer Lydia og den spennende etterforskeren å nøste opp i dette? Finner Lydia kjærligheten? Jeg liker særs godt hvordan man får et glimt av tankene til Sirius. Det er en artig effekt å bruke en katt på denne måten. Hendelser som ryster den lille bygda, og er med på å drive handlingen fremover er sentralt her. Her aner jeg tvister og løsninger som nok vil være uforutsigbare, og gi meg masse leseglede. Om det er en miniserie som skal leses i år så er det denne! Jeg klarer nesten ikke å vente på bok 2! Lydias løfte på Facebook Lydias løfte på Allerbok Fra kirkegården lyder de spede tonene fra en seljefløte, myke og lokkende. Synnøve Sandmo er en av ungdommene som går for presten dette året. Hun følger tonene, og gradvis oppstår det et bånd mellom henne og fløytespilleren, fattiggutten Bent Røysa.Synnøves bestemor ser ikke på dette vennskapet med blide øyne. Hun ønsker seg vekk fra sulten og armoden på den vesle husmannsplassen, og vil at Synnøve skal gifte seg rikt – og hun har allerede sett seg ut en passende kandidat: Oddvar Einbakk. Han gjør sine hoser grønne hos Synnøve, som kjenner sin plikt. Men seljefløytens toner forstummer ikke ... Over den vakre bygda hviler skyggen av gården Storset. Herren der, den forhatte dragonløytnant Lars Storset, bruker plassfolket som brikker i sitt eget maktspill. Handlingen begynner tidlig på 1800-tallet og utspiller seg i hundreåret før serien Jordmoren fant sted. Da Lokketoner kom ut hadde jeg bare lest 1. bok av Jordmoren. De har stått i hylla og ventet på at jeg skulle få bedre tid til å lese. Nå skal jeg følge Sigrids anbefaling om å lese først Lokketoner, så Hjertets røst og til slutt Jordmoren
Fra første side kjenner jeg at jeg blir dratt inn i handlingen. Karakterer, miljø og følelser er godt beskrevet. Og prikken over i'en er dialekten som gjør at det blir noe nært og virkelig. Jeg er flue på veggen når jeg kjenner hvor maktesløs Synnøve er overfor bestemora sin dominans, og datidens rangordning. Jeg heier på henne når hun tør å stå i mot. Synnøve viser stor progresjon allerede i første bok, så det skal bli en glede å følge hennes utvikling. Karakterene er svært nyanserte, de blir som virkelige personer med både gode og dårlige sider. Noen skjønner du er svært gode, andre svinger mot ondskap, mens noen er litt usikre enda. Det som imponerer meg er at hver side er interessant. Man blir fort kjent med karakterer, miljø og handling, det er ingen dødtid. I tillegg er historien krydret med gode og humoristiske replikker og et språk som er lett å følge. I første bok aner man opptakten til mye drama, kjærlighet og spenning. Jeg gleder meg til å følge denne videre. Sigrid Lunde på Facebook Lokketoner hos Norske serier Etter nå å ha lest denne ferdig kan jeg trygt si at dette har blitt en stor favoritt! Krøniken om Ylva Alm har alt av hva jeg mener er en knakanes god serie!
Handlingen er svært fengende med elementer av mystikk, kjærlighet, familie, reiser og et driv uten like. Jeg har aldri opplevd å være så tilstede, og med et dypt ønske om å hoppe inn i boka og bli en del av den. Karakterer og miljø er så godt beskrevet at man er flue på veggen, og dette gjør serien til noe unikt. Om jeg hadde hatt terningkast hadde dette vært en klar 6'er! Ikke bare er stemningen fanget på forsidene, men også i teksten. Noe som gjør at den skiller seg veldig ut i mengden. Det blir en helhet, noe som jeg liker veldig godt. Det er mange spennende karakterer som man fort blir glad i. Men den som virkelig fascinerer meg er Salemone. Det er noe fandenivoldsk over henne, hun er lojal og gjør alt for de hun er glad i. Minner meg litt om en annen yndlingskarakter jeg har. Men hun er også bare Salemone, en egen karakter som jeg gjerne skulle lest mer om! Kjærlighetshistorien om Ylva og Aksel er vakker, og med noen tvister og løsninger som er geniale. Beskrivelser og dialoger flyter godt, noe som gjør bøkene til en drøm å lese. Det er også mye tematikk som blir tatt opp i løpet av serien, som homofili, slaver, fattigdom, hekseforfølgelse, skole, mødrehjem, dyremishandling, psykopater, pedofili, incest og hysteria. Dette gir serien en dybde som gjør den ekstra leseverdig. Tematikken er så fint flettet inn i handlingen at jeg flere steder måtte stoppe opp å tenke: Her lærte jeg nettopp masse! Jeg lærte også mye om bruken av symbolisme, og betydningen av de. Det med symbolisme er et spennende tema, og her er det en naturlig del av handlingen. Jeg var spent på om den holdt det den lovet meg, svar på alle uløste tvister og spørsmål. Det gjorde den. En verdig avslutning på en fantastisk serie i siste bok! Krøniken om Ylva Alm på Facebook Ida S. Skjelbakken - Forfatter og illustratør på Facebook Krøniken om Ylva Alm Norske romanserier Ida S. Skjelbakken hjemmeside |
Arkiv
March 2021
|