Det første som slår meg er at jeg liker så godt at det står foran hvert kapitel hvem det handler om, og sted og år. Serien er også annerledes ved at den har fire hovedkarakterer, i stedet for bare en heltinne. Det ligger i navnet at serien handler mest om Ingeborg. Irene Zupin er debutant innenfor sjangeren. Spenningsoppbygging og vinkler i storyen er veldig godt skrevet. Skildringene er svært gode, det er lett å være tilstede, av og til "drukner" kanskje scenene i for mye beskrivelser. Jeg skulle gjerne sett at noe ble overlatt til fantasien. Ingeborgs verden tar oss med til Bygdø i 1905. En tid med store endringer for både nasjonen Norge og kvinners plass i samfunnet. Her følger vi Ingeborg, Andreas, Fredrik og Live - og deres utfordringer med kjærlighet og dramatiske store følelser. Jeg kan ikke la være å dra slutninger til Gossip Girl, på en veldig god måte, for egentlig kunne det vært tatt ut av hvilken som helst sammenheng med mean girls. Ingeborg, Fredrik og Live går på skole hvor Live definitivt er Queen B og alle de andre er entouragen hennes. Hun vil bli beundret av alle, og blir hun ikke det, bryter helvete løs. Da planlegger hun ydmykelser og straff i en stor skala. Ingeborg er snill, men også bestemt, hun vet hva hun vil, og har stor støtte i storebroren Edvard og venninnen Birgitte. Fredrik er en danske som er nyinnflyttet. Han forelsker seg hodestups i Ingeborg med all pompøs prakt en litt for følsom gutt kan prestere. Andreas er nesten dobbelt så gammel som resten, og han elsker havet høyere enn alt annet. Det er duket for mye drama, og det med en intensitet som kan ta pusten fra meg. Jeg er spent på hva som skjer videre med disse fire. Det er tydelig at Ingeborg lar seg friste av den bohemske livsstilen, og at det her kan bli mye opprør. Denne får terningkast 4 siden jeg synes den har veldig god spenningsoppbygging og jeg liker vinklene storyen blir fortalt i. Her er det bare å gi en rungende applaus til Gjenklang! Gjenklang var alt jeg håpet på, og litt til. Det er spennende med sesonger, og jeg håper det blir riktig mange, men ikke like lang tid mellom hver sesong som en tv-serie. At foreldreløs pike leter etter mor og far er en story jeg har lest før, men Ella er unik, og jeg tror det blir mange spennende og leseverdige øyeblikk. Hannah Mileman & Nora Dåsnes er debutanter, og de skriver med en snert. De har en veldig god fortellerstemme, og er svært gode på dialoger som blir både nære og humoristiske. De har dessuten pønsket ut noen spennende mysterier som får min leseglede til å gå i taket. Serien starter i Eina i 1912, og vi blir kjent med Ella. Ella er 17 år, og vil så gjerne ut for å finne foreldrene sine. Hun har hatt det godt som fosterbarn hos Alma og Per, men nå når pengene som har blitt sendt henne på hver fødselsdag av hennes ukjente far opphører, har de ikke råd til å ha henne i kosten lenger. Ella drar til Kristiania, for hennes onkel Alfred skaffer henne jobb i det store Tillisch-huset. Et hus med mysterier, kanskje like store som Ella sine egne... Jeg gleder meg enormt til å lese videre. Spenningsoppbyggingen i denne serien er ulidelig spennende, så det kan bli vanskelig å vente på neste bok. Heldigvis er det kun 7 bøker i sesong 1, så får vi se hvor mange sesonger det blir. Skildringene sammen med språket fører til at jeg som leser blir dratt inn i handlingen, og ser det for meg som en tv-skjerm. Jeg kunne lett ha binge-watcha denne serien! Boka får terningkast 5 fordi den er ulidelig spennende, karakterer og dialoger som treffer meg, språk og skildringer som er så gode at jeg blir dratt inn i handlingen. "HIMMELBRANN tar deg med på en reise full av intriger, tårer og latter." er noe av omtalen om denne serien. Jeg er dessverre ikke helt overbevist. Bakgrunnen med at denne historien kunne vært sann og er hentet fra en vandrehistorie pirret nysgjerrigheten min. Dessverre ble det litt for lite troverdig for min del. Storyen om et komplott mot Kristin og familien var spennende nok i seg selv, og forfatteren brukte flere knagger å henge historien på, men dessverre falt jeg av da både mor og far ble drept på noenlunde samme måte. Det ble for dramatisk og litt for urealistisk. Solveig Sundset er et pseudonym, men er oppgitt til å å være et skrivende menneske. Jeg heller ganske mye til at dette er en mann. Forfatter skriver spennende, og har et godt språk. Skildringene av følelser er også gode, dessverre blir det for lite skildringer av hvordan folk ser ut, og hvordan ting er. "Tønsberg anno 1783: Da 17 år gamle Kristin mister alt etter en kynisk konspirasjon mot familien og hjemmet, begynner hennes dramatiske kamp for rettferdighet og oppreisning." Slik er omtalen fra forlaget og det som er starten på denne storyen. Kristin og familien sitter relativt godt i det. Faren gjør det bra med sagbruk. Men, i skyggene lurer grådige menn som er ute etter gården. I prologen blir vi vitne til at moren dør og tilværelsen for Kristin og familien forvandles brått og brutalt da ulykkene stormer på. Kristin gir ikke opp og kaster seg ut i kampen for å redde familien og livsverket. Og denne kampen er det denne serien handler om. Bok 1 Terningkast 3 For meg blir det for lite detaljerte beskrivelser. I stedet blir det en oppramsing som jeg ikke får noe ut av. Jeg klarer ikke å se karakterer eller miljø for meg når jeg ikke vet hvordan de/det ser ut. Selve storyen er god, og den henger på noen ganske så spennende knagger, men det blir litt blodfattig uten gode beskrivelser. Skildringene av hendelser og følelser er gode. Mye skjer i bok 1, og storyen løper avgårde med både spenning og spørsmål. Men foreløpig er ikke nysgjerrigheten min vekket... Bok 2 Terningkast 3 Her er det mer beskrivelser, men jeg lurer fortsatt på hvordan karakterene ser ut. Jeg merker at storyen drar litt mer i meg, og denne boken var lettere og bedre å lese. Alt det dramatiske og tragiske som skjer Kristin og de i rundt henne finner jeg litt urealistisk. Allikevel er jeg litt spent på hva som skjer i neste bok... Bok 3 terningkast 3 Forrige bok slutta med en real cliff, så det var spennende å ta opp bok 3. Hele verden som Kristin kjente den, har rast sammen. Tragediene fortsetter, og karakterer rundt Kristin er veldig hevngjerrige. Det blir for lite troverdig for min del, og jeg faller rett og slett av som leser. Dessverre blir de 5 siste bøkene uleste for min del. Jeg blir litt frustrert hver eneste gang jeg leser bok 1 av en av Ellinor Rafaelsens serier. Hun skriver så enormt fabelaktig, men så er det dette med tidshopp og at man plutselig har fått en ny hovedperson. Jeg liker slektssagaer, men ikke med hopp. Det kjennes ut som at jeg går glipp av noe, dessverre, og jeg liker det ikke. Derfor står jeg over Ellinor sine serier, dessverre. Det er så synd! For jeg virkelig elsker språket og fortellerstemmen til dama som nå skriver sin 9. serie og er den forfatteren som har skrevet flest serier. Men over til Evelinas drømmer. Som alltid, liker jeg bok 1 godt. Det er lett å få empati med Evelina. Denne 7 års gamle finske jenta som blir sendt bort fra sulten og nøden i Finland, og mot et bedre liv. Temaet har jeg lest før, i Raija, men der stopper også likhetene. Evelinas drømmer er en helt annen story. Først blir Evelina værende hos en samefamilie, og blir bestevenn med sønnen. Deretter blir hun henta av den ufordragelige Matti, som tar henne med til en familie i Finnmark. I Buvika får hun det ikke godt. Hun blir næmest en slave og blir hundset og slått. Evelina drømmer, og en dag skal hun gjøre de virkelig. Det er noe skjørt og vakkert over Evelina, og hun vil nok oppleve mye. For meg stopper historien her, siden jeg er mer glad i karakterer som er hjemmekjære og hvor det ikke blir for mange tidshopp. Men for alle som liker det, anbefales denne serien sterkt. For jeg har stor tro på at Evelinas drømmer er en veldig fin serie, den bare passer ikke meg. "Du er sjelden", sa Besten til Eir. Det er hun. Ikke bare i navn, men også i egenskaper. Hun skiller seg ut i jungelen av heltinner innenfor sjangeren. Det er langt i mellom de som har evner. Evner som er like naturlige og gamle som naturen selv. Jeg er oppvokst med dette, først min bestefar, deretter min bror, som har varme og helende hender. Jeg er spent på hvor dette tar Eir. Karen Støylen er debutant innenfor sjangeren, og enten er hun veldig sjenert, eller så er det et pseudonym. Skulle gjerne sett at forlaget bekreftet eller avkreftet dette. Karen har tydelig en stor fortellerstemme for det er ikke ofte at en debutantbok har så sterk en stemme. Denne serien oser av kvalitet. Karen tar meg med til Holmsund, et oppdiktet fiskevær mellom Ålesund og Florø langs Mørekysten i 1885. Her møter jeg Eir og bestefaren som kjenner sult og nød på kroppen. Eir tar strøjobber som å rense fisk og å hjelpe storbonden Karl Torre. Det er mange spørsmål Eir søker svar på, som hva skjedde med faren? Hvor kommer dette med hendene i fra? I mens kommer den eksotiske skjønnheten Disa når det blir markedsdager. I møte med henne møter Eir en venninne for første gang, og kanskje finner hun ut hvem hun er... Storyen bærer seg godt med et veldig bra språk, og på meg virker det som at forfatteren har noen år på baken, for dette virker ikke som en debutant. Jeg blir veldig nysgjerrig på hva som skal skje videre med Eir og Disa. Jeg er veldig spent på kreftene til Eir, og hvor de bringer henne. Må følge med videre her, for jeg er allerede betatt av miljø og karakterer. Denne forfatteren vet å spille på nysgjerrighet, for alle karakterene har noe mystisk ved seg, og det var en ordentlig cliffhanger som avslutta bok 1. Storyen griper tak i deg, så denne boka står til terningkast 5. |
Arkiv
March 2021
|