Å ta opp en bok av Trollkvinne er som å bli sugd inn i Bente Pedersen sitt univers - av noe som jeg bare aner betydningen av. Og når siste side er lest føler jeg meg litt klokere. Først fremst tusen takk for at du forteller historien til disse kvinnene og barna. Det er en viktig historie som blir formidlet i denne serien. Det er godt å få bli kjent med disse menneskene og hvordan det kunne vært. Heksejakt, overtro og rykter er like sterkt tema i dag som det var på 1600-tallet. Selv om vi i Norge ikke brenner på bål lenger, er det fortsatt noe som pågår.
Historien om Magdalena er vakker, skjør og grusom på samme tid. Ingen kan å skildre stemninger som Bente. Jeg blir satt ut og må ofte ta pauser for dette er sterk kost. Men samtidig noe så vakkert og skjørt som tar pusten fra en. Det bygger seg opp til en real avslutning med bok 14, og jeg kan tenke meg til at researchen til denne er tung. Som Bente selv har sagt det krever en voksen formutter for å skrive denne og formidle denne historien. Jeg tror ingen andre kunne tatt oppgaven. Bøkenes forsider er så vakre og Kjetil Nystuen gjør en fenomenal jobb med å fange stemningene som alltid. De er bare med på forsterke det jeg har ment siden bok 1 at dette er serien over alle serier, og at Bente Pedersen troner alene som den dyktigste formutteren. Trollkvinne Norske romanserier Bente Pedersen sin formutter side Spenningen er til å ta og føle på i denne serien. Av og til sitter jeg og holder pusten for hva som skjer videre. Spenningsoppbyggingen er unik, og gjør at du får et stille før stormen. Mye har skjedd siden bok 10. Det imponerer hvordan Kaja Nylund klarer å holde trådene samlet og drivet oppe. Forventningene fra bok 10 om hemmeligheter som driver handlingen fremover og kløktig løsninger er så absolutt innfridd. En grusom hendelse i en av bøkene vet jeg ikke helt om jeg klarer å tilgi Kaja for... Men nå som jeg har lest bok 20 gir det jo mening at det måtte gå slik. Men likevel....
Otelie er et frisk tilskudd til karakterene, og jeg ser frem til å lese mer av hennes gullkorn. Og endelig fikk den store stygge ulven som fortjent! Spennende å se hvordan det går videre med Rebekka. Kaja Nylund Facebook Rebekka Norske romanserier Treogtyve år gamle Karoline ønsker seg vekk fra Østerdalen –til et sted der ingen kjenner henne. For Karoline er ugift mor, og det er ikke enkelt i 1888.Karoline ble nesten redd for følelsene som veltet fram i henne. Lekte han med henne? Hvordan kunne han gjøre dette, når det tydeligvis var forventet at han skulle gifte seg med en annen? Hjertet slo kollbøtte da blikkene deres møttes, og Torstein tok et fastere tak i henne. Hun rev seg løs og stormet ned trappa. Så da morens familie i Kirkenestrenger hjelp, griper hun begjærlig sjansen til en ny start for seg og sønnen Sverre. Full av viljestyrke og livsglede sørger hun for at livet aldri mer blir det samme på gården Fredheim. Overraskende møter hun også den store kjærligheten. Men heftig sjalusi og samvittighetskvaler gjør valget vanskelig ... Den vakre og sterke alenemoren Karoline kommer som et vindkast til Fredheim for å hjelpe til. Vi blir godt kjent med Karoline, folkene på Fredheim og Furulund.
Miljøet er godt beskrevet og karakterene er godt sammensatte. Spennende å følge utviklingen av Kirkenes, og hvordan det var der på slutten av 1800-tallet. Og å lese hvordan et samfunn skulle fungere med flere nasjonaliteter. De små glimtene av Betzsy-Kajsa pirrer nysgjerrigheten. Hvem er hun? Hva er hennes historie? Og hvilken rolle vil hun ha i Karolines liv? Aner også mye dramtikk hvor den sjalu Elsa vil spille en stor rolle. Første bok byr på glede, sorg og kjærlighet akkurat slik livet er. Gleder meg til å lese videre selv om jeg leste den første gang da den kom ut. Karoline hos Norske romanserier Aud Midtsund sin hjemmeside Denne er for meg en av fjorårets store overraskelser! For her er det så mye mer enn hva baksideteksten røper. Hver gang det kommer ut en ny sitter jeg klistra til den er lest ut. Korte spenningstopper med raske løsninger innimellom det store mysteriet i Jennys egen familie driver serien så godt fremover. Samtidig som man lærer mye om Ålesund og menneskelige relasjoner. Det er interessant lesing å lese om gjenoppbyggingen av jugend-byen Ålesund. Det er også moro hvordan Elisabeth Hammer drar inn søm i serien. Kan se for meg hvordan Gina sitter og tegner nye plagg.
Jenny opplever mye. Mye dramatikk, men også den store kjærligheten. Bok 10 sluttet selvfølgelig så alt for spennende, så her er det bare å vente i spenning på nr 11! Jenny Lyng Facebook Jenny Lyng Norske romanserier Sammen med vesle Ole Johan og en eldre barnepike, flytter vakre og stolte Gabriella inn på storgården Øvre Tronstad i Sande. Det vekker oppsikt når en rikmannsdatter fra Drammen velger å bosette seg i bygda. Hva har hun gjort som gjør at hun velger å leve et liv som er så fjernt fra det hun er vant til? Og hvorfor er hun alene med gutten? − Jeg vil ikke si mer enn at to mennesker mistet livet den skjebnesvangre kvelden. Gabriella ble rykket tilbake til nåtiden av Vardals ord. Hadde det skjedd et dobbeltmord her? Var det derfor ingen andre hadde villet overta gården? − På hvilken måte, mener du? − Å, vi skal la herr og fru Tronstad få hvile i fred, svarte Vardal svevende.Gabriella får vite at det to år tidligere hendte noe tragisk på Øvre Tronstad, men folk vegrer seg for å si noe om den grufulle hendelsen. Hva var det egentlig som skjedde på gården – og hvorfor ble den stående forlatt? Torill Thorup er for meg hemmelighetenes dronning. Hun har en egen måte å legge ut mysterier på og nøster de så fint opp. Som alltid starter serien med en liten flik av hva som skjedde. Liker hvordan hendelser i fortiden påvirker fremtiden.
Det er et variert persongalleri vi blir kjent med i 1. bok. Gabriella, hvilke hemmeligheter har hun? Og hva skjedde på Øvre Trondstad for 2 år siden? Miljøet er som alltid godt beskrevet, og språket flyter lett. Gleder meg til å følge med videre, for her aner jeg store mysterier som vil ha en spennende løsning. Der vinden hvisker på Norske romanserier Hver gang jeg leser i en av bøkene får jeg umiddelbar lyst til å dra til Rosendal. Det er noe med beskrivelsene til Kate Helen Simonsen som får meg til å drømme om en vakker sommerdag i Rosendal. Det er mye dramatikk og mye driv i serien, noe som jeg liker. Men samtidig er de vakre beskrivelsene av hverdagssituasjoner jeg drømmer meg bort i. Og det fine samspillet mellom karakterene. De utfyller hverandre så fint både som familie og som kjærester. Og jeg humrer godt over furtingen til Emily. Snakk om å fange og formidle en tenårings sinnsstemninger! Akkurat slik det er, og helt sikkert slik også var i Camillas og Emilys tid.
Serien har så langt innfridd forventningen om mye dramatikk, misunnelse og sjalusi. Kate Helen spiller på strengene om hvordan rykter og splid kan oppstå i ei lita bygd. Og hvilke konsekvenser dette får. Det gjør det til en meget interessant serie. Fortsatt er det noen uløste gåter, og nye kommer til. Jeg gleder meg til neste bok, for som alltid sluttet den alt for spennende! Og det er jo ikke så rart at man drømmer seg bort i denne. Eline Myklebust sine vakre og skjøre illustrasjoner er jo som en vakker drøm å se til. Camilla fra Rosendal Facebook Camilla fra Rosendal Norske romanserier |
Arkiv
March 2021
|