Det er vanskelig å legge fra seg en bok av Mørketid før siste side er lest. Her er det spenning, drama og kjærlighet i spedd mye historie. Jeg lærer mye av denne serien. Mye detaljer jeg ikke har visst før. Og gjennom de småglimtene fra andre land og menneskeskjebner belyser Salmund hvordan denne tragiske biten av verdenshistorien kom i gang og hvordan en ynkelig mann kunne få så stor makt. Men mest av alt får jeg en forståelse på hvorfor mange etter krigen fikk et motstand mot alt som var tysk, selv om mange tyskere langt fra var på Hitlers side. Synes denne serien belyser så mange sider av krigen på en fremragende måte.
Familien Henriksen er en familie med mange hemmeligheter. Hemmeligheter som nøstes opp etterhvert. Man kan ikke annet enn å bli glad i de. Salmund formidler historien så godt at her om dagen grep jeg meg selv i å tenke: Hva ville Hilde gjort nå? Hilde er superspionen som takler alt, men samtidig er hun gjort så menneskelig med hennes frykt og sterke følelser. Jeg håper denne blir så lang at man får vite hvordan det går med de etter krigen. Jeg kan se for meg at de er sterkt med i gjenoppbyggingen av Norge, om ikke noe hender de før krigen er slutt. Også er jeg nysgjerrig på hvilken konsekvens deres handlinger får. Kjetil Nystuen har gjort en fantastisk jobb med forsidene på denne serien. Han har fanget stemningen i hver eneste bok. Denne serien anbefales på det varmeste. Mørketid på Facebook Mørketid Norske romanserier Året er 1905. Mye skjer i Norge, men for Ingebjørg fra Svartlia går livet sin vante gang. Så skjer det en tragedie som forandrer alt, og tilværelsen blir ikke lettere da hun oppdager at moren har holdt ting skjult for familien. Samtidig håper den staute odelsgutten Tolleiv at Ingebjørg skal se hans vei. Hun, derimot, har bare øyne for den mystiske rallaren Elias, selv om mange advarer henne mot ham ... De danset taust en stund. Han var god til å danse. Selvfølgelig var han det. «Jeg har tenkt på deg.» Pusten hans var varm mot øret. «H-har du?» stammet hun. De brune øynene boret seg inn i hennes. «Hver dag siden vi møttes.» Hva skulle hun svare? Hun kunne i hvert fall ikke si at hun hadde tenkt på ham døgnet rundt. Dorthe Erichsen skildrer godt om følelser og miljø i Seterliv. Du blir godt kjent med karakterene, og spesielt hovedpersonen Ingebjørg. Men det som opptar meg mest er hva moren til jentene skjuler i sin hemmelighetsfulle fortid. Tråder legges ut, og epilogen lover noe dramatisk. Rallarne og hvordan de ble mottatt i en bygd er også godt skildret. Dette er spennende å lese om, for hva hadde Norge vært uten jernbanen og rallarne som bygde den...
Jeg liker svært godt at bøker har epiloger. De lover meg noe, som små brikker i et puslespill. Blir spennende å følge med her om hva som avsløres for hver bok. Og ikke minst til å bli bedre kjent med den sindige Ingebjørg og drømmeren Ragnhild. Hva kommer til å skje på setra denne sommeren? Sterkt og vakkert fra Vestfjorden. Lun humor, varme og masse drama! Engeløya, 1862: En kald vinterkveld er Gabriel på vei hjem fra legebesøk, da hesten brått bykser til side. I veikanten ligger en jente, livløs. Den unge doktoren tar henne med seg, uten å nøle. I doktorgården blir det oppstandelse da den forkomne jenta blir brakt i hus. Hvem er hun, og hvor kommer hun fra? Ingen vet, og selv røper hun ingenting … Gabriel lente seg ut av sleden for å se hva som hadde skremt hesten. Da så han det. Noe brunt, det lignet på et menneske. Eller kanskje var det bare en stein? «Fred og bevare,» hvisket han og stirret på den livløse jenta. Fort rev han av seg den store bjørneskinnsfrakken og pakket henne inn i den. Når du sitter med en bok av Trine Angelsen vet du at det er kvalitet du skal til å lese. Og Breidablikk holder det den lover: "Sterkt og vakkert fra Vestfjorden."
For historien om Bera er vakker, tragisk og frimodig. Hun er en fri sjel som blir kastet inn i et nytt liv. Du blir umiddelbart glad i folkene på Breidablikk. Og de to søstrene er svært så fornøyelige. Trines karakterer balanserer så fint mellom godt/vondt at de blir meget troverdige. Og Trines kjærlighet til dyr skinner i gjennom som en naturlig del av handlingen. Miljøet er så godt beskrevet at du føler at du puster samme luft som handlingen utspiller seg i. Spenningen driver handlingen fremover samtidig som tråder legges ut. Jeg er svært spent på hva som skjer videre i Breidablikk. Her er det nok mye å glede seg til, og som vil fenge meg videre. |
Arkiv
March 2021
|