Livsarven er en av de mest dramatiske og mest spennende serie som har kommet ut i sjangeren. Den handler om livsarven - arven du får utdelt ved fødselen, og at du skal forvalte den og levere den over bedre enn de før deg. Den handler også om sinnets irrganger, kvinnens rolle og den evinnelige dårlige samvittigheten som får kvinner til å ikke ha noe valg, og om de tør å bryte det, og ta et valg. Terningkast 5. Livsarven tar oss med til områdene rundt Stokke og Tønsberg i årene 1881-1909. Vi følger slekters gang og som hovedperson står Abelone - en 18 år gammel jente, som har blitt oppdratt til å være odelsjente på bygdas største gård. Etter en tragisk hendelse må Abelone bli voksen og ta et stort ansvar. Hun setter plikten først, men våger likevel å ta et valg, samtidig som også hennes søster, Ellen, og hennes kusine, Blanche må ta sine valg. Tør disse kvinnene å bryte ut av datidens fastlagte mønster? Ann-Christin Gjersøe debuterte med denne serien i 2006 på Cappelen Damm. 36 bøker senere i 2012 ble serien avsluttet. Språket i Livsarven er særs godt og det er brukt mange spennende skriveteknikker. Spenningsoppbyggingen er så bra at det er vanskelig å legge fra seg bøkene. Spenningstoppene kommer på rad og rekke uten at det blir for mye. Storyen om Gimle bærer seg godt helt alene, men det er alt det dramatiske i rundt som gir denne serien et terningkast 5. Her er det ingenting som drar ut i langdrag, og forfatteren klarer å få med seg alle trådene til slutt. En veldig god avslutning på serien. Jeg leste Livsarven første gang den kom ut, og satt igjen med at denne serien var veldig god. Nå når jeg har lest den for andre gang, sitter jeg og tenker at denne er særs god. Faktisk en av de beste som er skrevet. Skildringene er så gode at jeg er i Stokke og Tønsberg i 1881-1909. Det er en flyt i storyen som er eksepsjonell, og alt drama krydrer fortellingen om Abelone, Ellen og Blanche. Valgene man må ta her i livet ligger der som en rød tråd i alle bøkene. Jeg har storkost meg gjennom 36 bøker. Det eneste som drar ned litt er Ellen sin reise. Nødvendig for storyen, men jeg er ikke så glad i at karakterene reiser utenom Norden. Det er ikke helt min gate. Jeg liker helst at romanseriene har handling fra Norden. En annen ting som jeg liker godt er detaljene rundt måltidene, som hva de spiste. Jeg har fått mange tips til desserter, og etter en tur på nb.no i gamle kokebøker skal jeg teste ut både parisserpudding og marmorpudding. Så vil du lese en romanserie som skiller seg ut av alle som har handling fra gård, så er Livsarven noe for deg. |
Arkiv
March 2021
|