Stikkord for denne serien er 1980-tallet, dans, kjærlighet, svik, berømmelse, drømmer, sjalusi og hevn. En veldig god og spennende serie, som gir et godt innblikk bak sceneteppet. Hege skriver godt om sterke personligheter, en bortkommet datter, rus og hvor langt folk går når de er sjalu. Serien ble utgitt i 2007 av Cappelen Damm og er skrevet av Hege Løvstad. Serien ble på 8 bøker og illustratør var Ruby Reitan. Serien skulle egentlig bli på flere bøker, og det gikk an å kjøpe de elektronisk fra forfatter. Hege Løvstad debuterte med denne serien. Hun skriver veldig godt om berømmelsens bakside og om å kjempe for å realisere drømmene sine. Hun har selv vært danser, så det er tydelig at hun vet hva hun skriver om. Serien handler om Lillian som er vokst opp i Mosjøen, og har en drøm om å bli ballettdanser i Oslo. Faren tvinger henne til å velge mellom familien og karrieren, og da velger hun dansen. Lillian opplever stor suksess, men misunnelse og skumle farer lurer i kulissene. ----------------------------------------------------------- Om du ikke vil ha baksidetekst og omtaler avslørt, så stopp her. ----------------------------------------------------------- Bok 1 - For en gjeng idioter! Rita stirret olmt på publikum da hun hørte applausen drønne fra salen. - At det går an ... Rope og bære seg som om jentungen var en slags stjerne! Lillian hadde danset som en drøm og nå sto hun der ute på scenen og tok i mot den velfortjente hyllesten. Selv sto Rita bak sceneteppet og kjente hvordan sinnet og ydmykelsen kokte i henne. Dette er min rolle og du har stjålet den fra meg! Det skal du få angre bittert. Terningkast 3 Bok 2 - Jeg skal fortelle deg om kjærlighet, Lillian! Stemmen hans var dyp med farlige understrømmer. Lillian kjente hjertet slå i brystet. Han var så intens at hun nesten ble skremt. - Sannheten er at jeg elsker deg over alt på jord! Hører du det, Lillian? Jeg elsker deg! Tusen ravner lettet fra brystet hennes og løftet henne opp i et trygt grep. Det var sant! Han dro henne inntil seg. Eller var det hun som kastet seg inntil ham? Et knugende favntak. Munnen hennes. Øynene hans. Nakken hennes. Hendene hans. Håret hennes. Kroppene deres ... Terningkast 3 Bok 3 - Jeg spurte om hvordan det kunne ha seg at du fortsatt er i live! lød det surt. - Men forresten så er du jo nede i grava, akkurat som jeg regna med du ville være. Lillebjørn grøsset. Det var noe kjent med denne stemmen. Noen åpnet en dør. Gult sidelys falt inn på scenen og la seg over skikkelsens ansikt. De markerte trekkene avtegnet seg med det samme. Lazlo! Oppdagelsen gjorde Lillebjørn kald av skrekk. Så var det virkelig samme person han og Lillian hadde snakket om her om dagen! Lazlo, som han avskydde og fryktet, og som Lillian elsket og beundret. Terningkast 3 Bok 4 Moren sukket og tok grep om håndveska hun holdt i fanget. Endelig et lommetørkle. Mikkel holdt ut hånden for å ta imot, men ingenting kom. Istedenfor pusset moren nesen så det gjallet i kupeen: - Jeg satt altså i salen Mikkel, og så hørte jeg dette redselsfulle skriket. Etter det var det bare sirener og kaos. Jeg så Aslaug i mengden. Og Bjørn. Men skjønte jo ikke at det hadde noe med dem å gjøre Moren tok en kort pustepause før hun fortsatte: - Jeg tror forresten jeg skal ta meg en tur bort til Aslaug og Bjørn. Høre om det er noe jeg kan gjøre. Hjelpe til med. Terningkast 3 Bok 5 Herman var fortsatt ikke kommet. Lillian gikk ut på terrassen. Speidet etter ham. Hun var urolig nå. Det hadde vel ikke hendt noe? En ting var at Herman var spontan og sikkert kunne finne på og stoppe underveis om han traff noen kjente. Og et par autografer tok han seg alltid tid til, det visste hun godt. Men åtte timer? Nei, noe måtte være skjedd! Hun var redd. Byens lyder utenfor blandet seg med hjerteslagene. Langt borte hørte hun en sirene. Den kom nærmere. Terningkast 3 Bok 6 -De breve va tell me og du hadd ingen rett tell å snok i de! skingret Aslaug. Men om moren var opprørt, så var Lillian det enda mer -Rett? Har e ikje rett tell å vit'? Stemmen hennes brast. Hun kjente hvordan det med ett presset på og hun måtte svelge tungt for at moren ikke skulle se. Men Lillian kunne spart seg anstrengelsene, for det var ingen fare for at moren skulle oppdage det blanke i øynene hennes. Hun hadde allerede snudd seg bort. -Vesse teng ska man ikje rot i, Lillian , sa hun mens hun gikk mot sofaen. Stivt sank hun ned og ble sittende ytterst på kanten og se mot stuevinduet. -Vesse teng. Terningkast 3 Bok 7 Lillian kjente seg beklemt. Som om hans plutselige tilgjengelighet skapte en avgrunn mellom dem. Men Lazlo var ikke av den oppfatningen: - Du vet at jeg aldri ville kommet hit til deg om Anna og jeg fortsatt levde under samme tak. Jeg har altfor stor respekt for ekteskapet til noensinne å, ja du vet, være utro. Hun forsøkte å smile mot ham. Ville anerkjenne at han var en redelig mann. Men smilet hennes nådde ikke helt fram. Istedenfor rykket det i munnviken: - Lazlo, e veit ikje ke e ska'. - Du trenger ikke si noe Lillian. Begge er vi så altfor klar over den tiltrekningen som vi har på hverandre ... Terningkast 3 Bok 8 Plutselig stanset Constanse i togtrappen og snudde seg sakte mot Lillian. - Du har ikke noen råd å gi meg da? sa hun og toet hendene nervøst. - For faren din spesielt, tenker jeg på. Lillian smilte i et forsøk på å berolige henne. - Han pappa. Nei de mått' no vær å ikje ha førr store førrhåpninge. Han e no den han e, førr å sei de sånn. Constanse bet seg i leppen, før hun famlende våget seg til å fortsette. - Og moren din ? Terningkast 3 |
Arkiv
March 2021
|