Desemberkvelden i 1885 tar oss med til Surnadal, og du kan føle hvor vondt denne jenta har det både psykisk og fysisk. Du føler fort godhet for Iselin Marie Lenheim, men sanser også at hun er ikke noen som gir opp. Hun har en ukuelig livsvilje. Miljø og karakterer rundt henne er velskrevet og godt beskrevet, jeg er tilstede i storyen. Hun fremstår som ekstra god siden de i rundt henne er svært usympatiske og manipulative, fra presten og fruen som tok henne inn som barn til mannfolkene som vil ha henne. Barna til presten ligner mye på foreldrene og er svært usympatiske og manipulerende, og kommer hele tiden med utskjellinger eller små stikk. Iselin blir mye alene, siden hun ikke har noen hun kan snakke fortrolig med. Hun lar seg for det meste ikke lure, men lurer på om hun ikke er litt vel godtroende overfor en viss herremann. Ikke er det noe samhold å møte hos den andre tjenestejenta, Petra, heller. Hun er for det meste opptatt med seg selv og om hvor forferdelig hun har det, dessuten blir hun ganske ondskapsfull til tider. Boka hopper en del mellom årene, 1879 og 1901. Normalt sett kan jeg ikke like tidshopp, men i denne boka flyter det naturlig og gir en sammenheng i hvor Iselin befinner seg i 1901. Det er også noen mysterium her. Hva skjedde på Gullvang? Og hvordan ender Iselin opp som husfrue? Boka avsluttes med en skikkelig cliffhanger som gjør at jeg vil lese bok 2. Det hadde ikke vært nødvendig, for jeg var allerede hekta midt i boka. Denne skal få plass i bokhylla, og så skal jeg lese den når den er komplett. Først og fremst handler denne serien om vennskap og forelskelse. Spennende med to hovedkarakterer - Kristina og Solveig. Begge er morløse, men fra forskjellig stand, med de gleder og problemer det medfører. Serien er velskrevet, og miljø og karakterer er skildret godt. Dessverre ble denne for lite spennende for min del. Jeg satt og savna mysteriene og hemmelighetene som har kjennetegnet de andre to seriene fra Kate Helen Simonsen. Denne har også riktig nok et mysterium, om hva som skjedde med Adeline? Men det drar dessverre ikke storyen videre. Jeg liker så godt hvordan seriens tittel, Villblomster, går som en rød tråd gjennom serien. Denne serien har alt det som en virkelig god serie skal ha. Den er velskrevet, mye dramatikk som er realistisk, og man blir glad i karakterene som er langt i fra perfekte. Hver og en har sin egen historie som er formidlet på en utrolig velskrevet måte. Elina har både gledet meg og irritert meg. Hun er ikke redd for å ri sine kjepphester, og gjør det med stil. Kate Helen Simonsen skriver slik at jeg er der i øyeblikkene med karakterene. Jeg opplever det de opplever. Denne serien anbefales sterkt. Serien byr på spenning, kjærlighet og mystikk. Den er velskrevet og en nytelse å lese. Forfatteren har godt fått frem hvordan livet i en lita bygd på slutten av 1800- tallet kunne være. Man blir fort glad i karakterene. Det er også en lun humor i dialogene som flyter godt. Samholdet mellom venner og familie står sterkt. Karakteren Camilla vingler veldig i valgene sine om kjærlighet, men til slutt forstår hun hvor hjertet hører hjemme. En riktig god serie! Denne serien er dramatisk, har gode skildringer av miljø og karakterer. I enhver god serie trenger man noe som engasjerer, her er det en meget ond mann som topper. Han må være en av de mest grusomme jeg noen gang har lest om i en serie. Det jeg liker aller best i denne serien er at det er mye om noaider, og hva som skjuler seg i åndeverdenen. Hilde Hansen har skrevet nært og varmt om samene, og fått formidlet hva frykt, rykter og redsler kan gjøre med et menneske. Og at man blir sterk av motgang. Jeg håper Hilde Hansen skriver flere serier. De første kapitlene var litt trege, men så var det akkurat som at takten skiftet litt. Ut av den ble det levende karakterer og miljø. Her blir vi tatt med til Stod i 1878, og forskjellen på storbønder og husmenn er stor. Skildringene av dette er godt beskrevet, og jeg er på Salstad gård litt ute i boken. Språket flyter, og dialogene er morsomme. Det er brukt mange ordtak, men de passer inn, uten at det blir for mye av dem. Jeg kommer definitivt til å følge denne videre. Emilie - vakker, litt naiv, men samtidig, med ben i nesen. Hun våger å drømme og håpe. Hun kan nok rote seg opp i trøbbel, men jeg tror hun blir en sterk karakter. Solveig - hemmelighetsfull og omsorgsfull. Mor til Emilie, og jeg er spent på hva hennes fortid skjuler. Halvor - Han og Emilie er forelsket. Halvor er snill, men helt uten ryggrad. Han blir som et ytterpunkt i storyen. Ola - En herlig type. Skjuler det meste med humor, men viser også dypere sider. Karen - Slangen i paradis. Hun gjør alt hun kan for å få det som hun vil, og er veldig selvtilfreds. Jon - Odelsgutten på Salstad. Han er storyens mann med stor M. Men hvem kan vinne Emilie? Hvem er så Anne-Lill Vestgård? Jeg er ikke sikker. De første kapitlene overbeviste meg om hvem det var, men halvveis ut i boka fikk jeg det ikke til å stemme lenger. På bakerste side fikk jeg en stor mistanke om hvem det er, men det er mulig at jeg tar feil, så jeg tier stille enn så lenge. Det er en bestselgende forfatter og hvor Stod står forfatterens hjerte nær. Det er kun en jeg får dette til å passe på. Så mye kan jeg si, dette er en debutant innenfor sjangeren. Men langt i fra noen novise innenfor det å skrive, for boka er velskrevet, men det tok noen kapitler før sjangeren satt. Ida gjør det igjen! Ida S. Skjelbakken leverer stemningsfulle og nydelige illustrasjoner som er bare til å drømme seg bort i. År 1427 starter historien om Inga Torfinnsdatter. "En historie om kjærlighet og hemmelige stevnemøter, arrangerte ekteskap, drap og trusler - alt er flettet sammen til en meget spennende og dramatisk historie fra en tid da blod og ætt kunne bety alt i livet. Både på godt og vondt." Slik lyder omtalen for forlaget, og de har så rett. Historien om Inga er meget spennende og dramatisk. Den er fylt med ætt, adel, hekseri, fogderi, homofili, edelstener, voldtekt, mishandling, brann, opprør, munkeorden og humor, og en styrke om å overleve i en tid hvor alt stod på spill. Jeg leste denne for første gang i 2007, men det er alltid spennende å lese serier på nytt for å se om smaken har endret seg med årene. Ærlig talt, så likte jeg denne bedre nå, enn hva jeg gjorde første gang. Jeg relaterte bedre til Inga, og fant ting som fascinerer meg mer i dag enn hva det gjorde for 11-12 år siden. Det historiske bakteppet er interessant med gammel norsk adelsslekt og angrep på Bergen fra Vitalinerne i 1928. Skulle gjerne lest flere slike serier. Serien starter i Bergen, men beveger seg fort over til Østlandet, via Oslo og Østfold. Er også en tur innom Hamar og Nidaros. Stedene er beskrevet godt, og jeg ser det for meg hvordan det kunne sett ut på 1400-tallet. De viktigste karakterene er: Inga Torfinnsdatter - Seriens hovedkarakter. Hun er viljesterk, smart, dyktig og vakker. Hun står i mot de fleste, og har en indre styrke som hjelper henne gang på gang. Svein, Ingas bror - en litt svak gutt, men vokser seg til en mann med styrke. Maria, Ingas mor - viljesterk, sta, men mildner med årene. Torfinn, Ingas far - adelsmann til fingerspissene, men veldig glad i Inga. Torgeir, Ingas mann - en snill og god kar. Tora, Ingas halvsøster - en snill og god kvinne med en egen styrke. Herman, fogden - Seriens verste karakter. Hatefull, bitter, hevngjerrig og en sadist. Både karakterer og miljøer er beskrevet godt, og det er en spennende serie som jeg vil anbefale videre. 1400-tallet var en spennende tid historisk sett, og jeg synes Salmund Kyvik har fanget både spenningen og tiden godt. Det er ikke noe dødtid i denne serien, og i tillegg er avslutningen veldig god slik at man får besvart alle spørsmål. Det var med stor spenning jeg åpnet første bok i Ida S. Skjelbakken sin nye serie, Nattergalen. Idas første serie, Krøniken om Ylva Alm, ga meg like stor leseglede som Sagaen om Isfolket. Allerede etter første kapittel er jeg like henført som jeg var i Krøniken om Ylva Alm. Nytt univers, men Ida sine beskrivelser av natur, farger og lys er ikke til å ta feil av. Setter meg rett inn i universet slik at jeg er tilstede, med både kropp og sjel. Det er helt umulig å legge fra seg boken, og jeg vet med det samme at det vil gjøre vondt å vente på neste bok fordi jeg vil ha neste bok nå, helst i går! Handlingen starter i 1891 i Nes herred med Linde som hovedkarakter. Linde, bi-karakterer og miljø er godt beskrevet. Når hendelser skjer er jeg med og føler det samme som karakterene. Jeg er med Linde på flukten og opplever det hun opplever. Jeg blir glad på hennes vegne når hun får jobb på Bygdøy, men hvem er egentlig fru Sullivan og Dr. Hofman? Det pirrer nysgjerrigheten min, mest fordi parapsykologi er et tema som ikke er mye brukt i denne sjangeren, og det er spennende å se hva de skjuler. Linde - en nysgjerrig, uredd ungjente, med en tendens til å rote seg opp i vanskeligheter. Hun er en karakter som vil bare det beste for alle. Hun er redd for å være sårbar, så det er et hinder for henne. Linde møter flere karakterer på sin vei, som Peter - en sjarmerende småkriminell altmuligkar. Jeg har vel avskrevet ham som en rundbrenner, men tror jeg vil bli overrasket av at han har en dybde i seg. Vandreren, er en spennende kar! Jeg ser veldig frem til å få hans historie avdekket. En annen hovedkarakter er Othilie. Her får jeg endelig en karakter basert på Abelone Kristensen - dronningen av Vaterland. Men det er ikke derfor jeg finner Othilie interessant, for Othilie har sin egen historie å fortelle, og den er jeg fryktelig spent på! Othilie er vakker, fryktløs, sterk og nekter å leve etter datidens normer og regler. Hun vil gjøre som hun vil og har sitt eget business imperium innenfor prostitusjon. Her er det mange mysterier på lur, og alle karakterer har en historie å fortelle og jeg ser frem til å høre hver eneste en. Allerede etter et par sider jeg er hensatt i det nye universet Jenny Micko har skapt! Det river og sliter i meg i de ordene som lyser mot meg. Stakkars Blanca! Denne tilsynelatende skjøre skapningen som kanskje kunne hatt mulighet til å skinne klarest av alle. Jeg håper så inderlig at hun får muligheten til det gjennom serien! Bare gjennom noen kapitler føler jeg at Blanca og Lotta er så godt beskrevet at jeg kan se de like godt som om de stod foran meg. Blanca - en skjør skapning, men med en styrke i seg. Så sårbar, men likevel lidenskapelig. Lotta - blind, men ser likevel bedre enn de som har øyne til å se med. Så livsglad, men likevel så ensom. Begge, og det de opplever trigger følelser i meg. Sinnets irrganger er så godt beskrevet i denne boken, og det er sjelden at en bok snakker sånn til meg som denne. Begge hovedkarakterene er annerledes, og som i 1907 og som nå, er folk redde for det som er annerledes, og det blir behandlet som noe skjørt og stygt. Verken Lotta eller Blanca er skjøre eller stygge, de er fulle i styrke og lys, og jeg kan knapt vente med å lese bok 2 for å se hvordan disse to utvikler seg. Det er ikke bare empatien min som får kjørt seg i første bok. Jeg synes hat er et sterkt ord, og bruker det sjelden, men jeg må ta meg i å hate noen av bikarakterene. De er grusomme, men likevel komplekse, jeg blir nysgjerrig på hva som gir dem tilfredsstillelse i å plage andre, og hva som har ført til at de gjør det. Hvilken forhistorie har de å fortelle? Det går en rød tråd gjennom hele boken - aftenstjernen, og jeg tipper det er noe som binder Lotta og Blanca sammen gjennom den. Gjennom andre ledetråder venter jeg spent på å se hva de andre bøkene bringer. Jenny er helt rå på å overraske, så tviler på at jeg har tenkt riktig. Dette blir nok en serie som byr på overraskelser, mysterier og råskap. Og glede og romantikk. Cliffhangeren i bok 1 var så spennende at jeg holdt pusten mens jeg leste og det hører til sjeldenhetene. Det er lenge til 11. februar og jeg får høre hvordan det går med Blanca og Lotta, og det er det eneste negative jeg har å si, denne burde kommet ferdig slik at jeg fikk lest alt med en gang! Jeg skal smøre meg med tålmodighet, og finne noe annet å lese mens jeg venter. Serien handler om livet og menneskene i og rundt St. Hallvards hospital, et sykehus med maktkamp og dramatikk, men også kjærlighet og vennskap. I sentrum for handlingen står den unge og vakre turnuslegen Eva Dahl, men vi møter også den biske avdelingsoverlegen Magnar Aspås, den dyktige kontorsjefen Janne, personalkonsulent Torunn, anestesilegen Håvard og den maktsyke legen Veronika, som gjør livet surt for Eva. En god og velskrevet serie med livets skyggesider. Det merkes at det er en lege som har skrevet den for sykehus-miljøet er skildret troverdig. Liker godt at man følger flere av karakterene, selv om det er Eva som står i sentrum. Serien har kanskje også den mest psykotiske skurken jeg har lest om noen gang. |
Arkiv
March 2021
|