Nattmannens datter bok 11 - 20

I en lengre serie er det bok 20 som avgjør om dette er en virkelig god serie eller ei for min del. Når det gjelder ND satt jeg på nåler store deler av boken. Det å bli dratt inn i ND-univers er som å bli sugd inn i 1700-tallet og få en gave av spenning, drama og kjærlighet pakket inn i historisk sus. 

Språket er fortsatt noe av det beste jeg har lest, og beskrivelsene er så vakre at jeg må ha litt pause etter hver bok for å fordøye boken. Historien om Lucie er både vakker og hjerteskjærende på samme tid. Det er ikke mange serier som går rett til hjertet på meg, men denne har gjort det. 

Heldigvis har tilværelsen blitt litt lettere for vår Lucie nå, men fortsatt er det mye som skal falle på plass før vi får eller om vi får en lykkelig slutt. Prologene er fortsatt som puslespillbiter som røper mer og mer. Men det er stemningene i prologene som bergtar meg, og setter meg i riktig stemning for boken. Det er et mesterstykke og få sagt så mye i prologen at jeg aner litt hva som kommer i boken og hva som skjer i historien videre. 

Om du ikke har lest denne enda, har du gått glipp en uforglemmelig leseropplevelse.

Og Vebjørn Strømmen fortsetter å illustrere de nydeligste forsider, som fanger stemningen i boken. Jeg gleder meg til å følge med videre.

Nattmannens datter blogg
May Lis Ruus forfatter
Gruppe på Facebook
Side på Facebook
Nattmannens datter Norske serier