Heldigvis har tilværelsen blitt litt lettere for vår Lucie nå, men fortsatt er det mye som skal falle på plass før vi får eller om vi får en lykkelig slutt. Prologene er fortsatt som puslespillbiter som røper mer og mer. Men det er stemningene i prologene som bergtar meg, og setter meg i riktig stemning for boken. Det er et mesterstykke og få sagt så mye i prologen at jeg aner litt hva som kommer i boken og hva som skjer i historien videre.
Om du ikke har lest denne enda, har du gått glipp en uforglemmelig leseropplevelse.
Og Vebjørn Strømmen fortsetter å illustrere de nydeligste forsider, som fanger stemningen i boken. Jeg gleder meg til å følge med videre.
Nattmannens datter blogg
May Lis Ruus forfatter
Gruppe på Facebook
Side på Facebook
Nattmannens datter Norske serier