Kjærlighet og vennskap. Et Norge i endring. Et tilfeldig møte forandrer alt.Kristiania, 1916: 1. verdenskrig herjer ute i Europa, og det er stor nød i Norges hovedstad. Svartebørshandelen blomstrer og arbeidsledigheten øker. Julie Aronsen bor sammen med sin mor, som eier Fru Aronsens Hotel & Pensionat i Skippergata. De lever et godt liv, men krigen gjør det stadig vanskeligere for dem. Julie er venninne med Mathilda, som arbeider på konfeksjonsfabrikk, men når venninnen havner i trøbbel, blir vennskapet satt på prøve. Morens tyske kjæreste Günther gjør Julie urolig. Hva er det han skjuler? En dag Julie er på havna, møter hun blikket til en fremmed og mystisk ung mann … Det tok ikke mange kapitler før denne hadde dratt meg inn i handlingen. Det er ikke skrevet så mye om denne endringen vårt land hadde. Det er en interessant og spennende vinkling Anne Marie Meyer har lagt på denne serien. Den forteller meg at i denne serien vil jeg få mye kunnskap om denne tiden, og det liker jeg veldig godt! Med andre ord, det er solid research som er gjort, og det skinner i gjennom at Anne Marie vil formidle en bit av Oslos historie.
Man blir godt kjent med karakterer og miljø. Julie er en ung dame som nok vil oppleve mye, og jeg gleder meg til å følge henne på reisen. Man aner også at en del av karakterene har en bagasje og er på leting etter svar eller vil forhindre at noen finner svar. Julie Norske serier I en lengre serie er det bok 20 som avgjør om dette er en virkelig god serie eller ei for min del. Når det gjelder ND satt jeg på nåler store deler av boken. Det å bli dratt inn i ND-univers er som å bli sugd inn i 1700-tallet og få en gave av spenning, drama og kjærlighet pakket inn i historisk sus. Språket er fortsatt noe av det beste jeg har lest, og beskrivelsene er så vakre at jeg må ha litt pause etter hver bok for å fordøye boken. Historien om Lucie er både vakker og hjerteskjærende på samme tid. Det er ikke mange serier som går rett til hjertet på meg, men denne har gjort det.
Heldigvis har tilværelsen blitt litt lettere for vår Lucie nå, men fortsatt er det mye som skal falle på plass før vi får eller om vi får en lykkelig slutt. Prologene er fortsatt som puslespillbiter som røper mer og mer. Men det er stemningene i prologene som bergtar meg, og setter meg i riktig stemning for boken. Det er et mesterstykke og få sagt så mye i prologen at jeg aner litt hva som kommer i boken og hva som skjer i historien videre. Om du ikke har lest denne enda, har du gått glipp en uforglemmelig leseropplevelse. Og Vebjørn Strømmen fortsetter å illustrere de nydeligste forsider, som fanger stemningen i boken. Jeg gleder meg til å følge med videre. Nattmannens datter blogg May Lis Ruus forfatter Gruppe på Facebook Side på Facebook Nattmannens datter Norske serier |
Arkiv
March 2021
|