Jeg blir litt frustrert hver eneste gang jeg leser bok 1 av en av Ellinor Rafaelsens serier. Hun skriver så enormt fabelaktig, men så er det dette med tidshopp og at man plutselig har fått en ny hovedperson. Jeg liker slektssagaer, men ikke med hopp. Det kjennes ut som at jeg går glipp av noe, dessverre, og jeg liker det ikke. Derfor står jeg over Ellinor sine serier, dessverre. Det er så synd! For jeg virkelig elsker språket og fortellerstemmen til dama som nå skriver sin 9. serie og er den forfatteren som har skrevet flest serier. Men over til Evelinas drømmer. Som alltid, liker jeg bok 1 godt. Det er lett å få empati med Evelina. Denne 7 års gamle finske jenta som blir sendt bort fra sulten og nøden i Finland, og mot et bedre liv. Temaet har jeg lest før, i Raija, men der stopper også likhetene. Evelinas drømmer er en helt annen story. Først blir Evelina værende hos en samefamilie, og blir bestevenn med sønnen. Deretter blir hun henta av den ufordragelige Matti, som tar henne med til en familie i Finnmark. I Buvika får hun det ikke godt. Hun blir næmest en slave og blir hundset og slått. Evelina drømmer, og en dag skal hun gjøre de virkelig. Det er noe skjørt og vakkert over Evelina, og hun vil nok oppleve mye. For meg stopper historien her, siden jeg er mer glad i karakterer som er hjemmekjære og hvor det ikke blir for mange tidshopp. Men for alle som liker det, anbefales denne serien sterkt. For jeg har stor tro på at Evelinas drømmer er en veldig fin serie, den bare passer ikke meg. |
Arkiv
March 2021
|