Som utflytta fosning er jeg "hjemme" i denne serien allerede i kapitel 1. Jeg ser det så klart for meg siden dette er steder jeg har vært mange ganger. Det er så sjelden for tiden at en førstebok engasjerer meg så mye at pulsen min øker, som regel har jeg helt fin hvilepuls når jeg leser. Kanskje fordi jeg har blitt mer kresen med årene? Har jo tross alt lest romanserier i 30 år nå. Men denne boken er kvalitet fra ende til annen, og jeg elsker den! Her er det mysterier og spørsmål på løpende bånd, samt en solid story i bunn. Akkurat slik en god serie skal være! Jane begynner å ha lang fartstid som forfatter og hun vet akkurat hvordan hun skal gjøre en story levende. Hun har tegnet et nydelig spennende univers for Maria og resten av fosningene. Maria er 17 år og hun er pliktoppfyllende og snill som dagen er lang. Under ulmer det i et opprør, hun vil ikke gjøre som moren og faren sier. Det spesielle her er at faren og moren ikke er enige om hva som er det beste for Maria. Moren, Gjertrud, har sine hemmeligheter. Hemmeligheter jeg er sååå nysgjerrig på. Helga Urtekone og den mystiske mannen nører opp under disse hemmelighetene. I mens er det også en trøblete kjærlighetshistorie som foregår. Maria har nyoppdagede følelser for sin beste venn, Andreas, som først fremstår som litt veik og unnvikende. Faren vil at hun skal gifte seg med Kristian, som ikke fremstår som veldig sympatisk, men som jeg tror har dypere grunn enn som så. Alt mens jeg leste omtalen av denne serien visste jeg at denne hørte hjemme i bokhylla, så jeg er enormt glad for at jeg har bok 2 og 3 liggende her. Denne får terningkast 6, rett og slett fordi den har alt. Det er ingenting jeg savner i denne serien. Språket og skildringene er svært gode. Dialogene flyter, og storyen har spenning, mysterier og er krydret med umulig kjærlighet. Hva mer kan man ønske seg? |
Arkiv
March 2021
|