Året er 1905. Mye skjer i Norge, men for Ingebjørg fra Svartlia går livet sin vante gang. Så skjer det en tragedie som forandrer alt, og tilværelsen blir ikke lettere da hun oppdager at moren har holdt ting skjult for familien. Samtidig håper den staute odelsgutten Tolleiv at Ingebjørg skal se hans vei. Hun, derimot, har bare øyne for den mystiske rallaren Elias, selv om mange advarer henne mot ham ... De danset taust en stund. Han var god til å danse. Selvfølgelig var han det. «Jeg har tenkt på deg.» Pusten hans var varm mot øret. «H-har du?» stammet hun. De brune øynene boret seg inn i hennes. «Hver dag siden vi møttes.» Hva skulle hun svare? Hun kunne i hvert fall ikke si at hun hadde tenkt på ham døgnet rundt. Dorthe Erichsen skildrer godt om følelser og miljø i Seterliv. Du blir godt kjent med karakterene, og spesielt hovedpersonen Ingebjørg. Men det som opptar meg mest er hva moren til jentene skjuler i sin hemmelighetsfulle fortid. Tråder legges ut, og epilogen lover noe dramatisk. Rallarne og hvordan de ble mottatt i en bygd er også godt skildret. Dette er spennende å lese om, for hva hadde Norge vært uten jernbanen og rallarne som bygde den...
Jeg liker svært godt at bøker har epiloger. De lover meg noe, som små brikker i et puslespill. Blir spennende å følge med her om hva som avsløres for hver bok. Og ikke minst til å bli bedre kjent med den sindige Ingebjørg og drømmeren Ragnhild. Hva kommer til å skje på setra denne sommeren? |
Arkiv
March 2021
|