Dette er en av de beste seriene jeg har lest! Kanskje noen mener jeg egentlig er litt inhabil her siden jeg lånte ut navn og koftene mine til koftedamen Tone i siste bok. Men jeg er så stolt over å ha fått en liten birolle! Selv om ikke hun der koftedamen var sånn akkurat veldig snill, synes jeg likevel at det ble en god karakter og det er så stas å få være med på å gi liv til en karakter! 

Monika har tatt meg med på en reise i en fyrstikkpikes liv med et helt spekter av følelser og spennende handling. Jeg kommer nok for alltid til å tenke på Malene og Vika når jeg går forbi Stortinget og ser løvene.
Skildringen av livet i Vika med store kontraster var troverdig og levende skildret. Samtidig lå faren og lurte i skyggene - noe som gjorde hele serien ekstra spennende. Monika har så godt språk at ordene kommer for evig til å lage et ekko etter at siste side er lest. Skulle selvfølgelig sett at dette ble en laaang serie, men alt har en ende og serien ble avsluttet på en ypperlig måte. 

Fakta om Fyrstikkpiken.
Starter i år 1862 og slutter i år 1864.
Handling fra Pipervika i Christiania.
Basert på hvordan løvene ved Stortinget ble til, og livet ved en fyrstikkfabrikk.
Hovedkarakter er Malene, Hanna, Mattias, Jacob, Laura og Elisabeth.
​Tematikk er misbruk, mord, prostitusjon, rykter og sladder.
Eline Myklebust Madsen har illustrert nydelige forsider til denne serien.

Tusen takk, Monika, for historien om Malene!

​

Pipervika, Christiania 1862

Lukten av lim ligger tung over fattigkvarterene. Sytten år gamle
Malene gjør seg så usynlig hun kan der hun skynder seg hjemover.
Fra Akershus festning hører hun sleggekastene drønne i fjellet.
Treskoene smeller mot den frosne bakken. Fingrene er numne etter
en lang dag i fyrstikkfabrikken. Når som helst kan svovelsyken
også ramme henne – den som ikke tar liv, men ansikter. Malene er
uvitende om at hun følges av øyne som allerede har staket ut en helt
annen kurs for henne. Den fryktede hestevognen nærmer seg.
Lite vet Malene om at hun snart skal tvinges til å ta utenkelige valg.


– Jeg ville mye heller hatt foreldre, slik som deg.
– Unnskyld, sa Karoline stille. – Jeg tenkte ikke.
Malene funderte hele veien hjem. Karoline hadde på en måte rett i det
hun sa om at hun hadde sitt eget hjem. Likevel ble det ikke det samme
når hun måtte dele med broren. Noen ganger tvilte hun på om det fantes
en annen for henne et sted, og det plaget henne enda mer at mannen fra
marerittene faktisk fantes.
Det kilte plutselig i magen. I mørket som omga henne, var det også en
strime av lys. Det hadde et navn; Mattias.

Historien om Malene er hjerteskjærende og fin, og noe av det beste jeg har lest. 
Monika tar meg med til Vika i 1862, og livet som pakkerske er langt i fra enkelt for Malene. Hele tiden lurer vognmannen i skyggene, og Malene opplever at livet aldri vil bli det samme igjen. 

I bok 1 blir jeg godt kjent med Malene, Jacob og Hanna. Miljø og hendelser er godt beskrevet, og jeg blir dratt inn i handlingen. Karakterene fascinerer meg, og jeg er spent på hvilke hemmeligheter foreldrene har, og hvem som dukker opp.
Jeg liker så godt at det blir dratt inn krim i handlingen, for på mange måter er ikke romanseriene så langt i fra krimsjangeren når det gjelder oppbygging av en god story.
Spent på å se hva som skjer videre her.

Sterkt og vakkert fra Vestfjorden. Lun humor, varme og masse drama!

Engeløya, 1862: En kald vinterkveld er Gabriel på vei hjem fra legebesøk, da hesten brått bykser til side. I veikanten ligger en jente, livløs. Den unge doktoren tar henne med seg, uten å nøle. I doktorgården blir det oppstandelse da den forkomne jenta blir brakt i hus. Hvem er hun, og hvor kommer hun fra? Ingen vet, og selv røper hun ingenting … 

Gabriel lente seg ut av sleden for å se hva som hadde skremt hesten. Da så han det. Noe brunt, det lignet på et menneske. Eller kanskje var det bare en stein? 
«Fred og bevare,» hvisket han og stirret på den livløse jenta. Fort rev han av seg den store bjørneskinnsfrakken og pakket henne inn i den.

Når du sitter med en bok av Trine Angelsen vet du at det er kvalitet du skal til å lese. Og Breidablikk holder det den lover: "Sterkt og vakkert fra Vestfjorden."
For historien om Bera er vakker, tragisk og frimodig. Hun er en fri sjel som blir kastet inn i et nytt liv. Du blir umiddelbart glad i folkene på Breidablikk. Og de to søstrene er svært så fornøyelige. Trines karakterer balanserer så fint mellom godt/vondt at de blir meget troverdige. Og Trines kjærlighet til dyr skinner i gjennom som en naturlig del av handlingen. Miljøet er så godt beskrevet at du føler at du puster samme luft som handlingen utspiller seg i.
Spenningen driver handlingen fremover samtidig som tråder legges ut. Jeg er svært spent på hva som skjer videre i Breidablikk. Her er det nok mye å glede seg til, og som vil fenge meg videre.